Hipp eller hippie?

Er du kafedyret som ikke takler store avstander til nærmeste kneip, eller er du av typen som setter pris og kvalitet framfor hipp beliggenhet? Foretrekker du studenthus eller privat, og er lommeboka sjefen? Universitas har tatt turen til de særeste, smarteste, billigste og dyreste boligløsningene.

Billigst: Samhold og whisky på Sogn

Mari Elisabeth Wale har valgt å bo billig og nærme Blindern på Sogn Studentby. For rundt 1700 kroner i måneden har hun sitt eget rom, men deler to doer, et bad og kjøkken med ti andre. Å bo i flokk er ikke noe problem om man tar sine forhåndsregler, forteller hun.

– Så lenge vi opererer med vaskelister og prøver å være flinke til å si ifra til hverandre om det er noe man reagerer på, er det bare morsomt å være mange. Før pleide vi alle å drikke whisky sammen på tirsdager, men vi fant ut at det gikk for mye utover studiene så nå holder vi oss til helgene, sier hun med et smil.

Ikke bare bor hun sammen med mange, men mange høyst forskjellige typer mennesker.

– Her bor jeg som studerer matte, sammen med blant annet to jusstudiner, et par steinerskolelærere og en utvekslingsstudent fra Nepal.

Og hun tror ikke det bare er på hennes gang at trivselen er høy.

Men å bo billigst på Sogn har også sine ulemper. Blant annet er det ikke internettilgang, og det er langt til sentrum. Til tross for dette, har ikke Mari Elisabeth noen umiddelbare flytteplaner. Hun liker fellesskapet og de økonomiske fordelene. Og etter at Rema 1000 åpnet på Sogn i mai, mener Mari Elisabeth at det har det blitt enda bedre å bo der.

– Nå trenger jeg ikke engang å ta av meg tøflene når jeg skal på butikken!

Dyrest: Siloliv

På toppen av Siloen på Grünerløkka er livet skjønt: 45 kvadratmeter med hipt interiør, utsikt og betongvegger. Jade Josefine Nordahl og kjæresten Ole Nylund Hagen valgte SiOs flaggskip for 8000 i måneden.

– Fordelen med Siloen er at strøm og internett er inkludert, så man slipper å styre med så mange regninger. Ellers er alt nytt og fungerer. Slipper å bekymre oss for lekkasjer, forklarer Jade.

Kanskje ikke så mange regninger, men i alle fall èn stor: 4000 i måneden per person er for de fleste godt over smertegrensen.

– Jeg hadde selvfølgelig ikke overlevd kun på studielån, så jeg jobber ved siden av, forklarer hun. Ole jobber heltid i databutikk.

Leiligheten har ganske stor stue og stort bad, i tillegg til soverom. Noe som var viktig for paret.

Ellers handler det om beliggenhet og beliggenhet: Kort avstand til kaffe- og dyre drinker, men det er langt til Blindern...

– Vi ville bo på Grünerløkka og synes det er viktigere å bo sentralt enn nærme Blindern, sier hun, som må hive seg på både trikk og bane for å komme til lesesalen.

Foruten lang skolevei nevner de brannalarmen som en vesentlig ulempe med Siloen.

– Brannalarmen går ofte, spesielt om natten. Da må vi ut, noe som betyr tolv etasjer med trapper ned og opp igjen etterpå.

En annen mulighet er fallskjerm; Siloen skal være et hot sted for base-hoppere.

Særest: Hippieparadis

Når Sigurd Kihl ikke leser pensumet på samfunnsgeografi, må han luke i hagen. Sånn er det å bo i kolonihage.

– Jeg har bodd her i fire år. Faren min eier hytta, men bruker den aldri. Derfor er dette en vinn/vinn situasjon der jeg får en plass å bo og han får noen til å ta seg av hytta, sier Sigurd, åpenlyst tilfreds med situasjonen.

Sigurd og kjæresten Elisa Christensen bor i Hjemmets Kolonihage på Bjølsen mellom 1. mai og 1. oktober. Ifølge reglementet kan man bare bo der et visst antall måneder om gangen.

– De øvrige månedene er jeg enten ute å reiser eller så leier jeg et rom i et kollektiv i sentrum, sier han.

Selv om det er farens hytte, er ikke oppholdet helt gratis for Sigurd og Elisa. De må ut med 3000 kroner i året for vedlikehold. Strøm kommer i tillegg. Ellers må de jobbe ti timer hvert år med ting i fellesområdet. Men Sigurd er likevel fornøyd:

– Jeg liker kombinasjonen å studere på Blindern og plukke epler. Ved å bo her får jeg begge deler; by og natur.

Sigurd tipper at gjennomsnittsalderen i kolonihagen ligger rundt 60 år, men får lite klager på festing. Dessuten dukker det opp noen yngre mennesker også.

– Det har flyttet inn noen hippier med dreads i nabohytta. Det lover bra, sier han.

Smartest: Eie framfor leie

Andreas Bjørnebye er snart ferdig utdannet jurist og valgte i fjor høst å hoppe av leietyrraniet: Han kjøpte en tre-roms på Grünerløkka.

– Jeg var lei av å leie og ville ha mitt eget sted. Du kan velge mer hvordan man selv vil ha det, og det er hyggeligere å betale ned på eget lån framfor leie til en huseier. Jeg er vel en av dem som synes det er trivelig å eie, sier Andreas.

Jusstudenten har selv blitt huseier og leier ut til en venninne. Det er fint å dele de månedlige utgiftene på rundt 6000 kroner.

Er det billigere å eie enn å leie?

– Det vil nok alltid være billigere å leie et lite rom, men på lang sikt tror jeg man sparer på det, sier Andreas.

Finnes det ulemper med å eie?

– Når man leier har man bedre mulighet til å få utsatt husleien hvis man ikke har penger den måneden for eksempel. Banklån er mye farligere å være sent ute med, forklarer han.

Andreas måtte ut med halvannen million for leiligheten – en investering?

– Først og fremst vil jeg ha et sted å bo framover. Jeg liker meg på Grünerløkka, så investeringsbiten er sekundær for min del, sier han. Om ikke penger, så har Andreas i alle fall investert blod og svette. Leiligheten var et oppussingsobjekt, som holdt ham opptatt høsten ut. Dessuten måtte det rundt hundre visninger til før han fant den rette kåken i et opphetet boligmarked.