Bohemen gjenoppstår

Bohemen er død, sier du? Tvert imot. Etter fjorårets materielle krise er stillingen én-null til åndslivet, og det er duket for en ny bohemvår. Det er på høy tid å leve rikt på friheten, kunsten og kjærligheten, mens arbeidsmoralistiske CV-ryttere dør langsomt. Skriv ferdig romanen du begynte på da du var 16, tonesett noe Bjørnson, eller bare lag et haikudikt. Opplevelsen omfavnes best ved hjelp av Universitas' nøye utprøvde bohemguide – fritt etter bohemboss Hans Jægers ni bohembud anno 1889.

1. Du skal aldri ha fast jobb.

Penger er for pingler. Det er håpløst ubohemsk å vite nøyaktig hvor neste innbetaling skal komme fra. Del av din kunnskap ved å kurse svake ungdomsskolelever i fransk eller matte, eller underhold middelaldrende damer som savner noen å gå i teater med og følg dem hjem etterpå. Skorter det skikkelig kan du alltids gi blod/sæd/faen. Kommer ikke studielånet snart, uansett?

2. Du kan ikke ha et skittent nok rykte.

Dette er symptomatisk for bohemtilværelsen. Men hvordan får nettopp du et skittent rykte når majoriteten av den voksne befolkningen lever ut sine seksuelle preferanser i mer eller mindre åpne forhold på nett, på byen eller på reality-TV? Jo, fordi ditt fandenivoldske levesett gjør deg hinsides attraktiv. Den trange røde kjolen din, blikket ditt som veksler mellom sløvt tilbaketrukket og intenst granskende, og din hese sigarettrøst. Du har verden rundt lillefingeren nettopp fordi du ikke vil ha den. Men mange misforstår og tror tiltrekningen er gjensidig. Forsmådde elskere sprer historien om hvilken skjøge du er, uten å forstå at det ikke hjelper. For jo mer sladder, jo mer gir du blaffen, og jo mer attraktiv blir du.

3. Du skal hate og forakte alle bønder.

Det finnes intet liv utenfor byen. Punktum. Grønland og Grünerløkka er verdens to navler, og om du kommer langveisfra er det bare å kutte alle skjemmende familiebånd. Bohemen er selektiv i både omgangsform og -krets, og ville satt ratzeputzen i halsen og snudd på den lammeskinnsbesålede hælen om han ble konfrontert med kjennskap til slike mennesker. Bonderomantikk er en folkesykdom og en skjebne verre enn syfilis. Sky slike beklagelige bekjentskaper som pesten, og stikk heller og få klamydia av hun heite tyske billettselgeren i filharmonien.

4. Du skal aldri unnlate å kline.

Selv om monogami er både opplest, vedtatt og tidvis hyggelig, er bohemen notorisk utro. Elsk din kjære med hele ditt hjerte, og del generøst av det som måtte være til overs med nattens løse fugler. Bare sørg for at din utkårede deler noenlunde samme livsanskuelse, og forbered deg på at hun i ny og ne skjeller deg ut i foajeen på Glassbaren, forteller kollokviegruppen din at du gråter etter coitus, og heller en kilo mel i vasken din før hun skrur av mobilen og drar av gårde til elskeren sin. Lenge leve lidenskapen!

5. Du skal aldri unnlate å lage skandale når anledningen byr seg.

Og det bør den gjøre ofte. Dette er bohemens tommelfingerregel. Husk at bardisker, gatehjørner og forelesningsrom er til for deg, og vær ikke redd for å uttrykke deg selv der det måtte passe. Kast råtten frukt på dårlige forelesere, skuespillere og musikere, kupp DJ-mikrofonen foran et dansesugent technopublikum på The Villa for å deklamere kjærlighetsdiktet ditt for hun søte bartenderen, og tafs på kjæresten til seminarlederen din under en gatelykt før du kaster opp på skoen hennes og forteller henne at du elsker henne – også.

6. Du skal aldri slå din neste for under et halvt laken.

En ekte bohem kjenner verdien av gode og riktige venner, og tar ikke fem øre for å invitere dem ut på dim sum på Nodee eller søndagsbrunch på Grand, for så å la dem ta regningen. Dårlig gjort? Nei, penger er som kjent for pingler – alt jevner seg ut over en tiårsperiode, og om hundre år er allting glemt. Har noen lånt noe av deg – under det halve lakenet, riktignok – krever man selvfølgelig ikke inn annet enn en kaffe her, to glass vin der og lunsjen på Restaurant Oscarsgate.

7. Du skal forakte hverdagen, gårsdagen og morgendagen.

Lever du for at du en gang i fremtiden skal kunne legge deg ned i en hengekøye og kalle deg lykkelig? Arbeider du hardt for å kjøpe en sportsbil? Jobber du i Acta og selger strukturerte produkter på et eldresenter? Eller er du arbeidsløs student/kunstner som pusher marihuana utenfor nærmeste ungdomskole? Du er kanskje ikke stolt av deg selv, men du trenger pengene for å kjøpe deg det du trenger for å leve ut din visjon akkurat nå. En flaske vin, en ny Mac, en prostituert? En bohem er ikke fanget i noen drøm om fremtiden. Han eier nuet, griper det med begge hender og klemmer til det gjør vondt. Og det gjør det stort sett alltid.

8. Du skal formidle deg selv for enhver pris.

Du føler at det er så mye du vil si, men du vet ikke helt hvordan. Dette er selvfølgelig samfunnets skyld. Det er så opphengt i normer og er så spekket med hemninger at du er redd for at din kunstneriske uttrykksvilje er blitt svekket for alltid. Derfor kan du med god samvittighet begynne på romanen din på nytt annenhver uke, drikke rødvin for å glemme dagens diktfadeser og for alltid holde deg unna den fengslende faste jobben – du er tross alt et kreativt menneske som aldri kan gi opp deg selv. Nettopp kunnskapen om at det meste vi mennesker foretar oss er meningsløst, gjør at du kan plukke ut de få meningsfulle bitene og ofre alt for dem. Men det er selvfølgelig greit å fortsette på litteraturvitenskap. Bare sånn i tilfelle.

9. Du skal aldri, aldri angre.

Nøkkelholdningen, som binder bohemene sammen på tvers av landegrenser, tidsepoker, styresett og økonomi. Vi lærte det av Hans Jæger, James Dean, Mira Craig og Michael Jackson. Livet er kjipt, men det er det ingen vits i å tenke på. Bohemen er lykkelig i sin ulykke – eller død.