Blubb-blubb

– Kaldt?

– Litt.

Det er intervjuobjektet selv, Erik Scavenius, som stiller intervjuets første spørsmål. Men det er også han som har kontroll på skriveredskap og på situasjonen. Vi er nå på 17.6 meters dyp, i alle fall ifølge dypvanns-teknologien, i form av en vanntett supersmart alt-vitende klokke. Min tur til å stille spørsmål.

– Hvor mange medlemmer?

– 40.

Det går i korte setninger under vann.

Scavenius er leder for OSI Dykking, og er dermed en del av OSI, Oslostudentenes Idrettsklubb. Det du leser nå, er trolig landets første undervannsintervju. Men moroa skal ikke vare.

Grums

For et par spørsmål senere danser plutselig en stor kladæsj med grums rundt i Oslofjorden, der vi befinner oss. Sikten blir dårlig, og det er vrient og upraktisk å lese teksten som blir skrevet på en plastikkplate med IKEA-blyant. I tillegg begynner plata å bli full av tekst, til tross for at svarene ikke er særlig lange.

- Mye dykking? prøver jeg meg, fint med korte spørsmål.

Scavenius har ingen problemer med å svare på spørsmålet, men svaret blir fysisk umulig å lese i den dårlige sikten, uten lesebriller, i vann som etter vært begynner å bevege seg fra litt kaldt til kaldere. Tommel opp. Vi går opp.

– Litt kinky

Tre kvarter tidligere. Sæla på. Tre staute karer i tre merkelige drakter går mot et dykkested ved Fornebu. Som dykke-buddy Gard Thomassen så fint sa det: Jo, trangere våtdrakt, jo bedre.

– Det skal være litt kinky, sa Thomassen mens han slang på seg sin tørrdrakt.

Ifølge Scavenius veier hele sulamitten rundt 40 kilo, litt avhengig av hvor mye bly en har med seg. Blyet bruker man for å synke. Og det må man for å dykke. Men hvordan får man tid til både studier og dykking?

– Det går bra så lenge du er litt på hugget, sier Thomassen, som selv tar en doktorgrad ved Universitetet.

Tommelen ned. Det er nemlig tegnet man gir for slikt. Vi er nå under vann. Langsomt synker vi dypere og dypere.

Undervanns-øl

– Du puster jo som et lokomotiv, sier Thomassen, med klar referanse til min tanks luft-nivå sammenliknet med hans og Scavenius’ ganske tilsvarende tanker.

Jeg har tydeligvis svidd av mer luft enn hva som er normalt. Men det er fremdels luft igjen. Den får vi ikke bruk for i denne omgang. Vi er tilbake på 0 meters dyp og tilbake til nåtid. Vi kaver opp på land. Sæla av.

Norges første

– Du kan godt skrive at vi gjerne er åpne for medlemmer fra for eksempel BI, sier Thomassen, og legger til at det er svært billig å bli medlem.

Medlemmene i OSI-dykk er nemlig hovedsakelig fra Blindern for øyeblikket. De fleste fra Matematisk-naturvitenskapelig fakultet, men også for eksempel Humantistisk fakultet og Samfunnsvitenskapelig fakultet glimrer til med et par medlemmer.

- Men var dette verdens første undervannsintervju, eller? spør jeg håpefull.

– Nja, har hørt om noe undervannsintervju i Tyskland, sier Thomassen.

– Men det var vel sikkert med sånne dykkemasker man kan snakke i, ikke skriftlig?

– Jo, de hadde vel kanskje helmasker. Men dette er i alle fall Norges første undervannsintervju, i alle fall etter det jeg kjenner til.

– I alle fall i juli. Og i alle fall i så grumsete vann, sier Scavenius.