Sover i timen
Overinspektørmøtet høsten 2000 varer bare 45 minutter. Det kan være tøft å holde seg våken likevel.
– Det hender at de dupper av litt, men det er ikke så rart, i grunn. De tilbringer jo seks-sju timer i samme stilling på en stol. Men det er ingen inspektør som har funnet den endelige hvile på en eksamen i min tid, sier Lars Lønning ved Eksamenskontoret.
Foran oss, ytterst på sin rad i auditorium 2 i Helga Engs hus, sitter ei teskjekjerring med røde kinn og krøller. Hun sover, midt i auditoriet som er fylt til randen av gråhårede overinspektører. Sjefseksamensvaktene har briller, hatter, allværsjakker og regnjakker i spennende syntetiske materialer.
Umiddelbart før møtet ble det servert kaffe og wienerbrød som gikk ned på høykant. Enkelte uoppdragne overinspektører forsøkte å lure med seg kaffen inn i auditoriet, noe det ble slått hardt ned på. Den kaffen kunne nok dama med krøllene trengt. Men hun bare sover videre.
Høyt volum
Lars Lønning fra eksamenskontoret, også kjent som vokalist i Black Debath, går gjennom rutinene for eksamen på en saklig, litt underfundig måte. Med seg har han Astrid Lied fra Filosofisk institutt. Høyttalerne står på så høyt at det begynner å drysse fra taket, men likevel kommer det et hjertesukk fra en eldre herre på tredje rad:
– Jeg har en kommentar til dere: Jeg hører ikke så jævla godt. Og de som sitter bakerst hører sikkert enda dårligere enn meg. Derfor hadde det vært fint om ting hadde blitt sagt høyere.
Overinspektørmøtet holdes hvert semester. Stort sett med de samme menneskene hvert år. I følge Lønning er det gjentakelse og oppfriskning etter teskjemetoden som er poenget. Derfor kommer formaningene relativt tett:
– Instruks til overinspektør må leses grundig. Det er lurt å gjøre det også eksamensdagen så dere har det ferskt i minne. Selv om en inspektør har vært tilstede 20 år på rad, kan det være lurt å friske opp litt, sier Lønning.
– Hvis noen har noe å spørre om kan det være greit å spørre med en gang, så man ikke glemmer det.
Finurlige spørsmål
Under møtet legger Lønning inn noen understatements, noe som ikke faller i smak hos den eldre garde:
– Ved brannalarm holder eksamensvakten øye med en liten gruppe kandidater. Og da har de selvfølgelig ikke lov til å prate så mye sammen når de er ute, minner Lønning overinspektørene på.
– De har ikke lov til å prate i det hele tatt, må du si, roper en av «gutta på bakerste benk».
– Ja, de skal ikke så mye som åpne munnen. Man kunne jo teipet en liten bit med teip over munnen på kandidaten, repliserer Lønning. Følgende uttalelse fra Lønning var heller ikke presis nok:
– Ved brannalarm skal kandidaten skal legge igjen alt som har med besvarelsen å gjøre inne ... Har man tatt med seg besvarelsen ut er det ikke så bra...
En eldre dame reiser seg. De gjør det disse eldre som fikk banket inn oppdragelsen med spanskrør på skolen. Hun er ikke fornøyd med formuleringen «det er ikke så bra...» og vil ha nærmere beskjed om hva dette egentlig betyr.
Under eventuelt kommer det en del finurlige spørsmål, alle eventualiteter skal tas i betraktning. Her er et eksempel:
– Jeg interessert i høre hva jeg skal gjøre hvis en kandidat svimer av og ligger ved siden av pulten sin, sier en overinspektør.
– Hvis du har en bevisstløs kandidat, tror jeg at du skal ringe 113, sier Astrid Lied fra Filosofisk institutt.
Uformell ansettelse
Eksamensvaktene ansettes etter vervekampanje-metoden. Her bruker man venners venner, eller jungeltelegrafen, sier Lønning.
Det finnes ingen bestemte kriterier for ansettelse annet enn at man må være rimelig oppegående. Formelt er øvre aldersgrense satt til 75 år.
– Har det skjedd at man har hatt inspektører som ikke har forutsetninger til å klare jobben?
– Ja, det har det, men ikke så ofte. De innser det selv i de fleste tilfeller, sier Lønning.
Tor Selvik, som har vært inspektør i 12 år, forteller at man må gå gradene som inspektør og assisterende overinspektør før man kan forfremmes til overinspektør.
– Det viktigste er å være vennlig, og påse at alt går riktig for seg, sier han.
En overinspektør avvikler inntil på det meste inntil 20 eksamener på et semester, litt etter hva de orker. Antallet sesonger som skal til som menig inspektør før man kan avansere til overinspektør varierer.
– Overinspektørstillingen krever mer. Her finner vi gjerne folk som liker å bestemme litt. Man må bevise at man kan dirigere troppene, er myndig og har evnen til å holde hodet kaldt. Det er gjerne folk med litt yrkes- og ledererfaring som går inn i disse stillingene, sier Lønning.
Lite fusk
Idet møtet nærmer seg slutten har vi ennå ikke fått noen tips om hvordan man fersker fuskere. Er det en forglemmelse?
–
Hvorfor i all verden er det ingen innføring i hvordan man skal avsløre juksemakerne?
– Hvis man skulle innføre dette ville man risikere å fyre opp inspektørene unødvendig, slik at de går bananas og stiller opp med Sherlock Holmes-lue et cetera. Så det spørs om dét hadde vært så lurt. Det forekommer lite juks, og det er for det meste ganske konvensjonelle metoder som blir brukt, sier Lønning.
Helt på tampen oppstår en liten kontrovers om branninstrukser. Enkelte klager over at de ikke har nådd eksamenskontoret på telefon når brannalarmen har gått. En av de tøffeste gutta på bakerste benk, som sikkert har sittet på bakerste benk i 70 år, har løsningen klar:
– Jeg tror vi skal følge instruksen i papirene våre, jeg. Også tillegg til det – bruke hue!