Menneskejunkien

– Jeg går ikke i dress hver dag, altså, nærmest unnskylder Hjermann seg.

Barneombudet har nettopp kommet tilbake fra en audiens på Slottet. Selv ikke noe så storartet, måler han opp mot studietida.

– Om jeg skulle laget en lykkegraf over livet mitt, ville den nådd et toppunkt under de årene. Jeg kan ikke huske å ha vært lykkeligere, bortsett fra da jeg fikk barn, sier han.

Reidar Hjermann hadde ikke tid til å være sjenert da han ankom Trondheim for tjue år siden, en by han fortsatt mener er Norges beste studentby. Han var flittig med skolebøkene, men det er tiden utenfor NTNU-bygningene han husker best. Bæringen gikk inn for å oppdage hvor en kunne treffe flest mulig folk. Etter én uke var Hjermann inne som andretenor i Trondhjem studentersangforening.

– Jeg er en «menneskejunkie», og vet at man ikke klarer seg lenge uten venner. I Trondheim holdt både dame- og mannskoret til på samme sted, med fester fra fredag ettermiddag til søndag formiddag. Det ble mange gode kvelder. De beste kan jeg selvfølgelig ikke dele med dere, ler han.

Kjærligheten fant han også gjennom kortilværelsen, på turné i Finland. I en alder av 21 år lovet Pernilla at hun skulle leve resten av livet med ham i Norge om han fullførte sine studieår i mumilandet.

– Det var litt av et løfte å få. Men det handler om løøv, ikke sant? smiler 43-åringen, som fortsatt er gift med sin store, finske kjærlighet.

Hjermann flyttet til Finland og brukte samme mingletaktikk som i Trondheim. Det endte med stiftelsen av bandet Lost Libidos. Det irskinspirerte rockebandets fem medlemmer visste at bandnavnet hadde noe med kjønnsdrift å gjøre, men det var først på reunionkonserten for tre måneder siden, at de fant ut av det egentlig betydde «ereksjonssvikt».

– Vi ville vite om det lå noen gamle YouTube-opptak av oss ute. Da fikk vi se mye annet rart også. Som psykologistudent burde jeg jo visst hva ordet betydde, så det var jo litt flaut. Likevel hadde vi det kjempemoro, med opptil 900 publikummere på konsertene våre.

– Det var populært hos damene å spille i band?

– Nei, fløyte og trekkspill var visstnok den sikreste måten å blåse bort damer på. Heldigvis var jeg godt etablert fra før.

Jobben som barneombud vekket ikke interesse før han hadde møtt barn med krigstraumer i Guatemala. I ansettelsesprosessen var det engasjementet som markedsføringsansvarlig, eller «byblæstsjef», i UKA, som fanget arbeidsgiverens oppmerksomhet. Vervet hadde han på et tidspunkt der studiene ble kraftig nedprioritert.

– Det meste av studielånet ble viet til UKA det semesteret, men det bare viser hvor mye arbeid utenfor studiene er verdt. Selv ser jeg heller aldri på karakterer når jeg ansetter folk, påpeker Hjermann.

Han ser tilbake på studentlivet med lengsel.

– Jeg hadde ofret begge armene for å få oppleve noe av det på nytt. Men det hadde kanskje ikke vært like festlig uten armer ...