«KÅÅHO-KÅÅHO-KÅÅHO»: Skogsduen har en markant sang.

Kjenn din fugl

Visste du at nattergalen egentlig er en trommis? Eller at kapusinerkotingaen i Amazonas rauter som en ku?

Publisert Sist oppdatert
SKJØNNHETEN I TONENE: – Jeg vet ikke hva det er med fuglesang. Er det den utrolige skjønnheten som er i disse tonene fra himmelen? spør foredragsholder Helge Kvam sitt lyttende publikum.

*Slik gjenkjenner du sangen:*

  • Fuglekonge: En strofe som består av et bølgemønster som gjentas. Lyd: Symaskin (kunne trengt noe olje).
  • Gransanger: Synger som en klokke. Helt jevn puls.
  • Blåmeis: Høyt pip pluss sølvtrille.
  • Kjøttmeis: Metallisk serie av 2-3 toner som gjentas «tittu-tittu-tittu»-
  • Bokfink: Hamrer på tonene med en sløyfe til slutt. Huskeregel: «Kjæ-kjæ-kjæ-kjæresten min».
  • Løvsanger: Fallende løvblad om høsten.
  • Rødvingetrost: Todelt strofe med svak kvitring først og klapreserie til slutt (fløytetoner, så krimskrams).
  • Svarttrost: Vakre, dype fløytetoner i bedagelig tempo. Kan etterlikne sykebiler (et problem).
  • Nattergalen: Papp på sykkeleikene.
  • Skogsdue: Sliter tungt. Har hjerteproblemer. «Kaåho-kaåho-kaåho».
  • Se også Opplevnaturen.no.

«Med største fornøielse» sagde Nattergalen og sang saa det var en Lyst. «Det er ligesom Glasklokker» sagde Cavaleren, «og see den lille Strube, hvor den bruger sig! Det er mærkværdigt, vi aldrig har hørt den før!»

Nattergalen, H.C.Andersen

Det kvitret og trillet på Zoologisk museum ved Universitetet i Oslo (UiO) søndag formiddag. Der var det duket for foredrag om fuglelyder. 120 besøkende gjorde det nødvendig å avvise de siste interesserte i døren. For gjesteforeleser Helge Kvam er fuglesang like mye en sak for hjertet som for øret.

Sjekking gir høylytt sang

Naturen oppfører seg akkurat som mennesker når våren springer ut, får vi høre.

– Vårsangen er mer prangende enn smålydene resten av året. Dette er fordi det er vår, og fuglene skal finne seg en make, forklarer Kvam.

Solen skinner velvillig i Botanisk hage på Tøyen, og innendørs i et auditorium sitter fugleinteresserte med spissede ører. De lurer på hvordan det går an å gjenkjenne de ulike fuglene.

– Det er den samme operasjonen som foregår når vi gjenkjenner et familiemedlem på telefon, sier han.

– Det tar gjerne tre sesonger for å få det inn. Da løsner det.

Ramler i trappen

Det går an å lytte til detaljer i fuglelydene for å fremskynde innlæringsprosessen. «Pizzyyyy!» er for eksempel karakteristiske lokkerop fra grønnfinken.

– Den kvitrer en endeløs kjede med tonegjentakelser i forskjellige hastigheter, forklarer Kvam, og synger som en grønnfik.

– Bokfinken høres derimot ut som den løper ned trappen, snubler og ramler ned på det nederste trinnet.

Publikum ler lunt av bildet. De noterer på de medbrakte notatblokkene. Alt fra bestemødre som lytter til fugler i hagene sine til unge fuglekikkere er til stede.

Nattergalen har ifølge Kvam en overraskende sang. Den er mer trommende enn melodiøs. Som papp på sykkeleikene i slutten av hver strofe.

– Alle tror at nattergalen synger skjønne melodier, sier Kvam.

– Men egentlig er fuglen en slagverker, slår fuglekjenneren fast.

Fra orgel til kurauting

Miljøholdninger kommer lettere gjennom hjertet enn gjennom hjernen, ifølge Kvam. Han har i en årrekke interessert seg for fugler. Han har medvirket i Norsk navnekomité for fugl, og driver i dag et firma med fuglelyder som virkefelt. Hans utdannelse i slagverk fra Musikkhøgkolen gir ham grunnlag til å kommentere tonene han hører i naturen.

Vakrest synes han orgelsmetten lyder.

– Den har utrolig rene toner, akkurat som på et orgel. Den høres litt ut som Schönbergs tolvtonemelodier.

Og den styggeste fuglesangen? Det er kapusinerkotingaen i Amazonas.

– Den rauter som en ku, sier Kvam, som selv har opplevd den i Brasil.

Powered by Labrador CMS