Døgnet seg til toppen

STUDERTE: PR og kommunikasjonsledelse på BI Oslo, enkeltemner på Høgskolen i Telemark og på Universitetet i Oslo

NÅR: 2007 – 2009

AKTUELL SOM: Stortingsrepresentant, Fremskrittspartiet

– Er det dere som er fra Universitas? lyder en noe beskjeden og spørrende stemme fra trappa i foajéen på Stortinget.

Det er lite utbasunerende eller broilersk over moldejenta Mette Hanekamhaug. I dag sitter hun som yngste stortingsrepresentant i Norge. Da hun ble valgt inn i 2009 ble studiene på BI brått nedprioritert for en karriere på Stortinget.

– Ambisjonen var jo å fortsette å studere fulltid på BI mens jeg jobbet her, men jeg fant raskt ut at det ble for ambisiøst. Dette er jo fort en 150-200-prosent stilling.

I løpet av det ene året på BI ble det ikke mye festing på Hanekamhaug.

– Jeg er så kjip jeg, vet du. Jeg er liksom ikke den helt store festeren, så det ble med fadderuka for meg. Det er store klasser både på BI og UiO, så det er vanskelig å, ja, hva skal jeg si … orientere seg. Da blir fadderuka en fin periode for å finne venner og kollokviegrupper.

– Du var kanskje en lesehest, siden du ikke festa så mye?

– Nei! For all del, forelesningene var jeg på, men selve lesesalen tror jeg at jeg var på én gang. Jeg satte meg heller ute blant folk og leste. Sånne lesesaler hvor det er helt stille får jeg bare ikke til. Jeg må diskutere, prate og ta det muntlig. Da lærer jeg mye. Men jeg er nok absolutt en skippertaksstudent.

– Hva mener du når du sier skippertak?

– På makroøkonomi, for eksempel, da måtte jeg forstå litt, så da trengte jeg bedre tid. Da brukte jeg en ukes tid. Men jeg husker det faget som heter organisasjonspsykologi og ledelse. Det virka så tungt, så vi tenkte bare: «Ah, dette kan vi ikke forholde oss til», og la det fra oss.

Hanekamhaug prøver ikke å innbille noen at hun var en jevntjobbende praktstudent.

– Det endte med at vi dro fire-fem venninner til en hytte to og et halvt døgn før eksamen. Vi hadde bare med oss mat, drikke og bøker, sov litt her og litt der, og satt ellers og leste. Så døgna vi natta før eksamen og kjørte sammen bort til eksamenslokalet.

– Hvordan gikk eksamen da?

– Jeg fikk A!

– Anbefaler du å gjøre det den måten?

– Ja, ja! Jeg har faktisk aldri sovet natten før en eksamen. Jeg døgner alltid. Mange sier at en god natts søvn er best, men jeg har aldri sovet et minutt før eksamen, og det har gått bra.

Kort studietid til tross, den rakk å sette spor.

– Jeg tror nok de fleste, enten de har studert ett eller fem år, sitter igjen med veldig positive opplevelser og at de fleste husker studietida, sier Hanekamhaug.

Hun legger til at hun selv syntes det var kjempeartig å være student.

– Jeg skulle egentlig fortsette å studere ved Universitetet i Oslo i år, men så glemte jeg fristen. Men til høsten skal jeg søke igjen!