

Den nye hverDan
Han var med på å banke Brasil i 98-VM og nikka Liverpool ut av UEFA-cupen. Men nå er det nye utfordringer for Dan Eggen.

– Jeg tok forberedende her oppe i 1989. Da gikk vi der, sier Dan Eggen og peker bak Fredrikkebygget.
– Etter det har jeg ikke vært her, før jeg begynte på nytt nå i år.
Tidligere landslagsstopper Dan Eggen står på Fredrikkeplassen. Skader har gjort at han har meldt overgang fra proffkarrieren til samfunnsøkonomistudier på UiO. Han har nettopp triksa for fotografen, og begynner egentlig å angre med en gang.
– Det gjør vondt med en gang jeg bare trikser litt. Hvis jeg prøver å spille vanlig, har jeg vondt i flere dager etterpå, sier han.
Fornøyd student
Dan Eggen. Si navnet, og norske fotballnerder får stjerner i øynene. Ikke fordi han var så fantastisk god, men fordi han alltid var så kul. Midtstopperen med de fantastiske krøllene som hørte på hardrock, og som knapt spilte for landslaget bortsett fra i VM og EM. En fotballspiller det virkelig gikk an å like.
Og nå er han altså på Blindern.
– Overgangen er stor, helt klart. Og jeg var litt spent, det er lenge siden jeg har vært i nærheten av ei studiebok. Men jeg er veldig glad for valget jeg har tatt, sier han.
– Og studiet er spennende. Jeg studerte litt samfunnsøkonomi i København for 15 år siden også, men det virker morsommere denne gangen. Men det kan jo være fordi jeg er eldre og klokere nå.
Med sine 191 centimeter og norskdanske afrosveis ligner ikke Dan Eggen på blindernstudenter flest. At han er 35 år og går sammen med studenter ned i 19-årsalderen bidrar også litt til det.
– Jeg er mye eldre enn de andre, men det går greit, jeg synes ikke synd på meg selv på grunn av det. Det er et veldig hyggelig miljø.
Og Eggen gjør sin del av jobben for å bli kjent med medstudentene:
– Jeg var med på faddergruppe, jeg. Det verste som kan skje, er om jeg blir en gråing som bare sitter for meg selv på lesesalen uten å kjenne noen.
Men han føler seg ikke riktig som en 20-åring igjen.
– De andre på gruppa gikk ut og drakk seg dritings hver dag de første ukene. Det var ikke jeg med på, men ellers har jeg vært med på mye.
– Morsommere på TV
Sommeren 1994 ble Dan Eggen over natta et kjent navn for det norske fotballpublikummet. Fotballfeberen var på sitt varmeste: Vi var klare for VM i USA, Drillos lukta på topplasseringa på FIFA-rankinga og eliteserien hadde flere tilskuere enn noensinne. Før Egil «Drillo» Olsen skulle ta ut VM-troppen hadde alle aviser og TV-kanaler prøvd å gjette uttaket, og mange var i nærheten av å klare det. Men et navn overrasket alle.
Og Dan Eggen selv var småsjokkert over å bli tatt ut.
– Det var morsomt å bli tatt ut, det er en stor anerkjennelse. Men i VM havna jeg litt i periferien, jeg spilte ikke et eneste minutt. Og når du ikke får spille, så blir du forbanna, sier han.
- Jeg tror det hadde vært morsommere å se VM ’94 på TV.
– Jeg tror det hadde vært morsommere å se VM ’94 på TV. Jeg klarer ikke å si at det var en stor opplevelse, jeg var skuffa over ikke å få spille, sier han.
Etter uttaket sa Drillo at Eggen var tatt ut som forsvarspiller og i tillegg som en backup for Jostein Flo, for å ta i mot de berømte flopasningene fra Stig Inge Bjørnebye.
– Det var mest en spøk. Jeg var nok den som var nærmest Flo fysisk, og jeg spilte på den plassen i 20 minutter i treningskampen mot Sverige før VM, men mer ble det aldri, forteller han.
Kunnskapshungrig
Tidligere i år laget VG en oversikt over hva spillerne fra det gamle VM-laget fra 1994 gjør nå. Det var Dan Eggen en av fem spillere som ikke har noen tilknytning til fotball. Og det er mye av årsaken til at han nå er på Blindern. Selv om han sannsynligvis kunne levd godt på proffkronene i flere år framover, er han klar for studiene og arbeidsmarkedet.
– Jeg kan ikke gå rundt og gjøre ingenting. Mennesker trenger å jobbe. Og jeg har et behov for å kunne noe. Jeg kan ikke gå rett over i en jobb som TV-kommentator som noen av de gamle lagkameratene mine har gjort, sier Eggen og forklarer:
– Hadde jeg gjort det eller begynt som trener ville jeg aldri fått gjort noe annet med livet mitt, det ville bare blitt en stor fotball. Og det vil jeg ikke.