Chateau Rock

13.48: Fra Storsalen smeller en jevn, illevarslende puls av klubbe på skinn. Røyk siver ut fra døren. Det er pauker som står for dunkingen og innebærer et svare strev for lydmannen. Røyken kommer fra røykmaskiner og har en uønsket bivirkning i at varslerne i Storsalen skrus av og erstattes med funksjonærer som må sitte og stirre på branntavlene. De får en lang dag – det er fem og en halv time til bestillingsverket «Rock Furore» premieres, åtte timer til røyken legger seg og om lag et halvt døgn til dørene lukkes for Norsk Rockforbunds 25-årsjubileum.

14.37: Ved miksepulten på Betong sitter en skjeggete lydmann og forteller lærenemme nybegynnere hva man gjør hvis lydmannen til et stort band skulle vise seg å være en skikkelig svinepels.

Norsk Rockforbund tilbyr kursing i forbindelse med jubileet. Leder i forbundet, Monica Larsson syns det er helt naturlig å gi noe tilbake til Det Norske Studentersamfund (DNS).

– Uten de frivillige som står på, blir det ikke arrangert konserter i Norge, sier Larsen, og forklarer at DNS tilbyr et helhuskonsept som akkurat inneholdt det forbundet trengte.

På klubbscenen står Belinda Ho og koordinerer rigginga. Hun er artistvert for de tre bandene som skal spille på husets minste scene. Det er kvelder som dette som er moro, men størrelsen kan virke avskrekkende på noen og enhver.

– Det blir sinnssykt svært, med konserter på alle tre scenene. Jeg har aldri vært med på noe av den størrelsen her før.

15.50: Fredrik Kvåle Dørum, formann i DNS, fosser forbi.

– Det er en stor produksjon, så det er mye å holde i.

– Hvordan har det fungert å drive et så stort arrangement som ikke er i egen regi?

– Det var nok litt vanskelig å få våre frivillige til å bry seg like mye om et arrangement som ikke er vårt. Plutselig er det en frivillig funksjonær som kommer en time for seint, finner noe annet å gjøre. Sånn er det bare, sier Fredrik og vender tilbake til kaoset.

17.10 I Storsalen har generalprøven tekniske problemer. Det eneste som fungerer helt av seg selv er røykmaskinene som fortsetter å spy ut røyk på scenene, og holder branntavletitterne sysselsatt.

18.24: Lysdimmerne i Storsalen har bestemt seg for å knele, og en funksjonær mangler. Dørene skal egentlig åpne om 6 minutter. Det gjør de ikke.

20.00: Ventetiden er over. Høytid avløses av høy lyd, bestillingsverket ruller i gang og rockenatten begynner.

21.40: Belinda er i gang med sin første konsert. På klubbscenen står Rockettothesky og DJ Sunshine, 40 minutter etter skjema. Belinda er forsiktig optimist.

– Vi prøver jo å overlappe så mye som mulig, og ta inn litt tid. Men det er vanskelig med syv konserter etter hverandre.

22.24: – Dette er ikke noen jævla kabaretforestilling, reis dere opp og trekk inn mot midten!

Kristian Rangnes i Monomen formaner et glissent Betong om å skjerpe seg. Du kan slå hjul foran scenen. Det bedrer seg etter hvert, når gjestene i Glassbaren kommer på at de er rockere, og trekker nedover.

00.40: Ved trappen ned til Betong står Ximena Støen og passer på at folk ikke går ut med ølen sin. Hun får ikke sett mye av konsertene. Tidligere på dagen var det enda verre, da hun var en av de heldige som måtte steppe inn som brannvarslere.

– Akkurat det var ikke så veldig gøy, men jeg syns det er viktig på grunn av studentfellesskapet. Billige arrangementer krever at folk jobber frivillig.

02.27: Siste konsert, med Animal Alpha, er over. De har faktisk klart å ta igjen et kvarter etter bestillingsverket. Om litt kan funksjonærene begynne festen selv.

– Det er nå moroa begynner, sier Dørum, men man aner at den på sett og vis er over, at det nettopp er stresset og kjøret han liker.

– Hvordan orker folk å ta slitejobber i åtte timer uten å få sett en eneste konsert?

– Jeg tror de har oppriktig lyst til å få arrangementet til å gå rundt. Og, selv om de ikke får kremjobben, føler de at de gjør noe nyttig. At det fungerer på et vis.