Beleiret Borgen

STUDERTE: Mellomfag i statsvitenskap og grunnfag i sosiologi, UiO

NÅR: 1973-1976

AKTUELL MED: Journalist, filmskaper, forfatter og samfunnsdebattant.

– Etter å ha studert statsvitenskap i cirka ti dager fant jeg ut at faget bare var noen jævla kjedelige amerikanske teorier, så da meldte jeg meg inn i Universitas.

Erling Borgen forteller at han hadde et godt forhold til sine medstudenter i en tid der det var svært mye politisk debatt på Blindern.

– Jeg husker det som en strålende tid. Når vi utga avisa så vi det som en stor begivenhet. Så vi gikk rundt på alle fakultetene og de ulike bygningene på Blindern og delte den ut.

Borgens kontor kan kanskje best beskrives som en slags folk-chic. På veggene henger store non-figurative malerier – et av dem fra Etiopia blir vi fortalt – mens stolene kunne vært hentet fra Norsk Folkemuseum.

Mannen selv er iført en lang frakk og snakker autoritativt med mørk og stødig stemme, som en slags norsk Christopher Hitchens.

Borgen synes ikke studiene var så vanskelige, og mener fagene var slik at enhver middels samfunnsengasjert student kunne fått en grei karakter.

– Jeg var med i kollokviegrupper og prøvde å lese, men jeg syntes jo journalistikken var mye morsommere enn studiene.

Noen ganger gikk Universitas-jobbinga for mye ut over lesinga, og han endte med å stryke i ex.phil.

– Det syntes jeg var så pinlig at jeg leste i tre måneder og endte med å få meget god laud på neste forsøk, bare for å vise meg selv at jeg ikke var en tosk, sier han.

Journalisten, dokumentarfilmskaperen og samfunnsdebattanten Borgen er kjent som en som ikke er redd for å ytre sine meninger. Det var han heller ikke i studietida.

Etter å ha blitt valgt som redaktør i Universitas, tok det ikke lang tid før han hadde gjort seg upopulær blant AKP(m-l)-bevegelsen, som på den tida gjennomsyret Blindern.

– Jeg regnet meg selv som en radikal sosialist, men fordi jeg ikke var AKP(m-l)-er ble jeg ansett som selve hovedfienden, fordi jeg «villedet arbeiderklassen».

Borgen forteller at hver gang Universitas skrev noe AKP(m-l) ikke likte, ble det holdt store demonstrasjoner utenfor lokalene deres på Blindern.

– Jeg husker spesielt en gang det kom hundre stykker fra Kvinnefronten med megafoner og sto utafor og skrek: «Hit med Borgen, hit med Borgen». De ville at jeg skulle komme ut og forsvare meg for den «reaksjonære» kvinnepolitiske linjen Universitas hadde.

Det var imidlertid ikke bare AKP(m-l) som beit seg merke i Borgens politiske ståsted. Lund-kommisjonen kom i 1996 med en rapport om hvordan politisk engasjerte mennesker på venstresiden hadde blitt ulovlig overvåket av politiet. Borgen ba om å få utlevert mappa si, og fant til sin overraskelse at flere av artiklene han hadde skrevet i Universitas lå i den.

Borgens kontor kan få en til å tro at den politiske striden i Blinderntida har blitt med ham videre i livet. Fra toppen av en bokhylle kikker flere inkarnasjoner av formann Mao ned på oss, i statueform og fra porselenskåler.

– Jeg syns det er ganske fascinerende å tenke på hvor mye tid vi brukte på latterlige politiske kamper.