Anti-studenten
HVEM: Andreas Halse
STUDERTE: Spansk, økonomi og historie på Universitetet i Oslo (UiO)
NÅR: 2006-2012
AKTUELL SOM: Leder for Sosialistisk Ungdom (SU)
– Kanskje vi bør ta intervjuet på kafeen her nede? Det er litt rotete her …
Andreas Halse ser seg rundt i SVs hovedkvarter i Akersgata og ler. Lokalene er overfylt av kasser og bokhyller med papirer og brosjyrer. For tida har lederen for Sosialistisk Ungdom (SU) viktigere ting å redde enn et nedlessa skrivebord.
Halse har blant annet gjort seg bemerka med utspill om at færre burde gå på universiteter og høgskoler, og heller dyrke andre evner enn de akademiske.
– Det er en forventning i samfunnet om å ta høyere utdanning. Man er mislykka hvis man ikke tar det. Hvis vi hadde kvitta oss med den forventningen hadde vi ikke hatt 40 prosent frafall fra lærestedene, tror han.
Pekefingeren er retta like mye mot ham selv. Halse innrømmer at han er et kroneksempel på den sorten student han vil komme til livs.
– Jeg er nok en av dem som ikke skulle vært på Blindern i utgangspunktet. Jeg kunne gjort mer nytte for meg et annet sted.
Studiene fikk aldri noen definert avslutning.
– Jeg har ingen papirer på det, men jeg mener jeg har en bachelorgrad – fritt sammensatt av litt historie, litt spansk og litt økonomi. Det er en skikkelig bastard-bachelor, gliser Halse.
SU-lederen startet på Latin-Amerika-studier på Universitetet i Oslo og bestemte seg for å dra et semester på utveksling.
I løpet av ymse netter med rangling i meksikanske bakgater lærte jeg mye mer spansk enn jeg noen gang har gjort på Blindern.
– Jeg reiste til Mexico, hvor jeg for så vidt studerte. Jeg satt på lesesalen og pugga spanske gloser og grammatikk, og lærte i grunn ikke så mye. Men i løpet av ymse netter med rangling i meksikanske bakgater lærte jeg mye mer spansk enn jeg noen gang har gjort på noe universitet.
Tilbake i Oslo var han ikke den mest dedikerte studenten. Halse hadde hjertet andre steder. SU tok opp mye av tiden hans – også da.
– Men studielånet var en god mulighet til å finansiere min politiske virksomhet, innrømmer han.
Så veldig langt rakk de månedlige tusenlappene fra lånekassen allikevel ikke. For å få det til å gå rundt med liv og leie av leiligheten han delte med to kompiser, måtte Halse ta seg flere jobber ved siden av studiene.
– Jeg jobba på restaurant på Grünerløkka til klokka to om natta. For all del, det er ikke skadelig for studenter å få litt arbeidserfaring. Men hvis du er i seng klokka tre på grunn av jobb, da blir det vanskelig å gå på forelesning klokka ni.
Med bakgrunn fra Lørenskog hadde Halse allerede en stor omgangskrets da han flyttet til Oslo, og endte ikke akkurat opp som «det sosiale limet» på studiet.
Studentpolitikken frista det heller ikke å røre.
– Jeg irriterte meg litt over studentpolitikerne på Villa Eika. Hva er de egentlig holder på med? Det tror jeg ikke engang studentene vet.
Halse mener at problemet med studentbevegelsen i dag er at den er for navlebeskuende.
– De vil ha flere boliger og mer studiestøtte, men mener ingenting om det generelle skatte- og avgiftsystemet. Og disse tingene henger jo sammen.
Så mye valuta for pengene tror han ikke han har fått fra årene på UiO.
– Jeg kan aldri se for meg at jeg kommer til å bruke den graden til noe som helst. Hvis jeg skal studere igjen en gang, så skal det være noe skikkelig saklig og relevant. Og studere må jeg sikkert – snart må man jo ha mastergrad for å sitte i kassa på Rimi.