Samuraistudentene

Skrikene gjaller i veggene lenge før vi kommer fram til gymsalen på Blindern Athletica. Vi har allerede passert to krigere utenfor inngangen. Med hver sin røyk mellom fingrene så de ikke spesielt eksotiske eller farlige ut.

Inne på kamparenaen danser to rustningkledde soldater armert med bambussverd rundt i en ring av teip. Belter, drikkeflasker, hjelmer og hansker ligger strødd rundt i lokalet. Svettelukten er påtrengende. Det er magert med publikum.

Vi er på NM i Kendo.

Kendo? Hva i all verden er det?

– Det er japansk fekting i full rustning, forteller Tina Resch.

Hun har drevet med Kendo i fire år.

– Men all denne skrikingen?

– Ki-ai kalles det. Det er for å bygge opp seg selv til angrep. I tillegg roper man ut hvor man treffer motstanderen. Treffer jeg håndleddet, roper jeg «Kote!». Det er kontrollert aggresjon.

I fotball er det helt vanlig å skjelle ut dommeren og krangle med både spillere og trenere. Fra tribunene ropes det «dommerjævel!» og rasende publikummere kaster flasker og stein mot banen. Slik oppførsel eksisterer ikke i Kendo. Dommeren har total respekt og på OSI Kendos treninger hilser utøverne ordentlig på hverandre før de tar oppstilling.

– Du diskuterer heller ikke med instruktøren hvis du gjør feil. Det læreren sier, gjør du, sier Resch.

Det er pause i arrangementet. Kendo-krigerne tar våpenhvile og finner fram brødskiver med pålegg. Akkurat som på 1600-tallet. Ryktene svirrer om en 5. dan (høyeste gradering i Norge) som er tilstede, men vi finner ham ikke. Kanskje han har evnen til å operere i kulissene, usett av alle? Jeg ser for meg en beintøff Kendo-mester. En norsk utgave av Mr. Miyagi. En ekte Sensei.

Plutselig stryker en gråhåret mann forbi.

– Der er han, sier Resch og peker på Magnus Rygh, den omtalte 5. dan.

Han skal i ilden rett etter pausen, så vi haster etter for å få noen visdomsord.

– 8. dan får jeg aldri. Jeg fyller 50 i år, så jeg kan muligens nå 7. dan. Men det tar tid på dette nivået.

Magnus Rygh har holdt på med Kendo siden 1986 og fikk 5. dan for seks år siden. Han er forbi det tekniske nå. For å komme videre må det mentale perfeksjoneres.

– Det må være logikk i alt jeg gjør under kampen. Det zoomes sånn inn på deg.

Veien til toppen i Kendo er lang reise. Det tar minimum 28 år å nå 8. dan, en grad ingen i Europa har nådd ennå. Nivået er himmelhøyt. 8. dan-eksamen regnes for å være verdens vanskeligste eksamen der over 99 prosent stryker.

Rygh vandrer rundt mens han belærer oss om bambussverdene og viser hvordan de skal holdes. Den vanligste nybegynnerfeilen er å bruke for mye krefter. Sverdet skal ikke brukes som en øks. Bevegelsene skal være myke og ledige.

– Jeg skal opp mot den bamsen der borte, sier Sensei Rygh.

Han nikker i retning en diger, kortklipt kar som tar på seg rustningen. Ken Rune Helland, 4. dan i OSI Kendo, er første hinder i sluttspillet. Det er duket for et mestermøte.

Det er stille før stormen. Pausen er straks over og stemningen begynner å bli anspent. Noe stort er i emne. Jeg forsøker å drømme meg bort til et japansk slag for 400 år siden, men alle de usexy kartongene med appelsinjuice ødelegger. Dessuten er det få deltakere som egentlig minner om ekte krigere. Det er mye pondus, for mange overtrekksjakker fra tidlig 90-tall, og jeg tenker tilbake på Kendo-utøveren med sneipen i hånda som ønsket oss velkommen.

Magnus Rygh knyter et bånd med japanske tegn rundt hodet. IT-sjefen, systemarkitekten med cand. scient.-grad, er nå en japansk mesterkriger klar til kamp. Den totale stillheten i salen når kampen skrikes i gang av hoveddommeren gir frysninger og stenger ute den intense svettelukten.

Action! Med sverdet hevet utstøter Rygh det som må være dagens høyeste kampskrik og gyver løs på sin motstander. Begge får til imponerende slagkombinasjoner, men poengene uteblir. Kamphanene får en liten pause før Sudden death begynner. Begge to hiver etter pusten. Tre minutter høres lite ut, men alle som har forsøkt kampsport vet at det er nok til å bli helt utmattet.

Men hva får en student til å begynne med Kendo? Bare prisen på utstyret som trengs er avskrekkende: Full rustning koster fra 2500 til 10 000 kroner. Mange av OSI Kendos medlemmer har alltid hatt interesse for kampsport og ville prøve noe nytt. Andre studerer japansk.

Kampen begynner igjen og vi observerer spente fjes overalt. Alles fokus er rettet på duellen. Plutselig smeller det skikkelig og alle klapper. Helland har klart det. Han har beseiret sin læremester.

– Jevn kamp, begge gjorde det bra. Så fikk jeg inn et godt treff, sier en andpusten Helland.

– Han fikk det for billig! Jeg får gå bort og belære dommerne litt. Men spilt er spilt, sukker Rygh.

NM-gullet havner hos Ambjörn Holmqvist fra Sverige. Her er det noe skurrer. En svenske som vinner NM? Men svensken har norsk pass. Da så. Sølvet går også til en svenske med norsk pass – Joel Nordström fra Luleå. Marianne Skiftesvik fra OSI Kendo kaprer bronsen.

For Ken Rune Helland endte eventyret allerede i kvartfinalen. Men han vant i alle fall mestermøtet.