Kampen om konsentrasjonen

– Se for deg at du har på deg et headset som spiller P1 i det ene øret, og pop-musikk fra NRJ i det andre. I tillegg skal du prøve å høre hva samtalepartneren din forteller deg. Slik er det å ha ADHD.

Einar Belck-Olsen ser bort et øyeblikk, unnskylder rotet i stua. Paracet, brukte glass og DVD-er ligger strødd hulter til bulter på bordet og må flyttes vekk for å få plass til kaffekanna. Hjemme i leiligheten sin ved Holbergs plass kan 29-åringen være så ustrukturert han bare vil, her kan han stenge verden ute for en stund. På Høgskolen i Oslo og Akershus er kravene som stilles til ham noe helt annet enn for andre studenter.

– Det er en konstant fare for at jeg jobber meg ihjel, i tillegg til at jeg fort blir sliten av studentmassene rundt meg, sier han.

Belck-Olsen er en av 3-5 prosent nordmenn med diagnosen ADHD. I dag er det flere som får beskjed om at de har ADHD enn tidligere. I tillegg til konsentrasjonsvansker, opplever mange vansker med å strukturere hverdagen, nedsatt evne til å tåle stress, lav selvfølelse og prokrastinering. Hvordan orker Belck-Olsen da å studere?

29-åringen fikk diagnosen ADHD da han var syv år. Som følge av lidelsen har han gått igjennom en tung depresjon. Det tok ham mange år før han klarte å jobbe eller studere.

– Jeg ble oppdratt til å tro at jeg var dum fordi jeg ikke klarte å sitte stille på skolen.

Han har nettopp startet på en bachelorgrad i anvendt datateknologi. Et praktisk studium uten for mye teori. Men det er ikke det faglige som er problemet.

– Personer med ADHD har en litt annen opplevelse av tid, vi lever bare i øyeblikket. Når noen spør meg hvor lang tid jeg beregner å bruke på en aktivitet, har jeg ikke peiling.

Frustrerende oppgaveskriving og intens prestasjonsangst. Vi vet alle hvordan det er å være oppkavet student i en tidsbeklemt studiehverdag. Har man ADHD i tillegg, har ny kunnskap lett for å fordufte, eller nye impulser kan skyve informasjonen ut.

Julie Hoseth Berntsen går sykepleien ved Diakonhjemmet, og sier at ADHD-diagnosen noen ganger gjør henne så sliten at hun glemmer å spise.

– Det har vært perioder der jeg ikke kom meg opp av senga. Jeg ligger allerede etter på lesinga, forteller 22-åringen, og smiler skjevt.

ADHD var tidligere assosiert med hyperaktive skolebarn som ikke klarte å sitte stille og som avbrøt læreren. Fordi symptomene endres i takt med individets modning, og fordi ulik funksjonssvikt endres med alder, har det til nå vært lite forskning på ADHD i voksen alder. Men ifølge den forskningen som finnes, har minst halvparten av dem som hadde ADHD i barnealder fortsatt lidelsen som voksen.

– At så mange flere får diagnosen ADHD i dag enn tidligere skyldes at vi vet mer om sykdommen. De som tidligere ble stemplet som jævelunger har nå fått en diagnose som bedre beskriver deres utfordringer, sier Kristian Øen, spesialpedagog og rådgiver i Statped Vest.

Han mener mange av tabuene rundt ADHD er i ferd med å forsvinne.

– Generelt i samfunnet er det langt flere som tar høyere utdannelse i dag, da blir det samtidig naturlig at flere med funksjonsnedsettelser også gjør det, sier Øen.

Siden ADHD-studentene konkurrerer på lik linje med andre studenter, mener Øen at dagens arbeidsmarked nærmes tvinger unge med funksjonsnedsettelser til å studere.

– I dag finnes det færre tilbud med praktisk opplæring der man kan gå rett ut i arbeidslivet. Da må veldig mange studere istedenfor, sier han.

Ofte forbinder vi ADHD med hyperaktivitet, men ADHD trenger ikke nødvendigvis å være synlig utenpå.

– Jenter med ADHD sitter stille og er perfeksjonistiske, helt ulikt de hyperaktive guttene. Får de ikke den tilretteleggingen de skal ha, er det stor fare for at livet deres faller sammen, sier Julie Hoseth Berntsen.

Hun har alltid vært flink på skolen, og har alltid hatt et mål om å ta høyere utdannelse, til tross for problemer med konsentrasjon og strukturering.

– På barneskolen var lærerne flinkere til å følge opp enn det jeg har opplevd at fagmiljøet på Høgskolen er. Faglærere burde vite bedre, i og med at ADHD tross alt er på pensum, sier hun.

Berntsen har ingen problemer med å være åpen om sin diagnose.

– Jeg har aldri sett på ADHD som en diagnose, jeg er jo bare meg. Men til og med lærerne mine på sykepleien kom bort til meg og sa at de syntes det var innmari sterkt av meg å stå fram, forteller hun, og himler med øynene.

For henne hadde et ordentlig tilretteleggingsprogram hjulpet mye både på vanskene i studiehverdagen, men også på stigmaet.

– Det eneste jeg blir tilbudt av Diakonhjemmet er en time ekstra på eksamen. Men det jeg trenger er hjelp til å legge opp en leseplan på begynnelsen av semesteret.

Belck-Olsen opplever imidlertid at hans tilretteleggingskrav blir fulgt opp. Vi står inne i et stille og godt opplyst rom med et par PC-er langs veggene. Et luftig hvilerom med dunkel belysning ligger vegg i vegg. Her er det kun noen få av HiOAs studenter som får tilgang.

– HiOA tilbyr både kalenderfunksjon som hjelp til å huske avtaler og innleveringer, veiledning en gang i uka og tilgang til eget leserom. Det har hjulpet meg mye, sier Belck-Olsen fornøyd.

Datateknologi-studenten har alltid hatt lyst til å bli noe.

– I det norske samfunnet i dag er vi så opptatt av hvilken profesjon du kan titulere deg med. Uten utdanning blir du identitetsløs, sier han.

Utenfor HiOA strømmer det studenter ut og inn av inngangsdøra ved Deli de Luca. Einar Belck-Olsen drikker opp energidrikken sin før det evig flakkende blikket ser på klokka. Han må snart inn igjen og jobbe med en oppgave.

– Det er veldig mange som fortsatt ikke vet hva ADHD er, eller hva det innebærer. Takket være noen få lærere i grunnskolen, kom jeg meg gjennom den tida. De andre idiotene bryr jeg meg ikke om.