Hårsårt

– Jeg har kjøpt sånn sjampo for å motvirke prosessen.

Barbermaskinen durer inne på hårsalongen Sanz på Majorstua. Det er ikke så lenge siden Konstantinos Skenteris begynte å miste håret. Vikene har gradvis, men overraskende fort, steget oppover. 25-åringen følger med i speilet mens frisøren raskt halverer lengden på håret på sidene og bak.

– Jeg kan jo håpe at det kommer til å bli veldig kult med kort hår på toppen og mye på sidene. Akkurat nå er det jo det motsatte som er in, sier Konstantinos.

Frisøren begynner på håret oppå hodet og bytter redskap til saks. Her må det finklippes. Etterhvert som håret blir kortere kommer vikene tydeligere fram.

– Jeg tror jeg har blitt mye mer voksen de siste årene. Jeg veit ikke om det har noe med vikene å gjøre, men jeg synes det passer litt, sier Konstantinos og ler.

Studenten har for det meste et avslappa forhold til å miste håret. Han er likevel ikke helt upåvirka og forteller at han har vurdert piller for å motvirke hårtapet.

– Jeg så en reklame i et magasin for noen tabletter som visstnok skal være det første preparatet som virkelig gjør en forskjell, og tenkte at det kanskje kunne være noe. Kompisen min syntes det bare var teit. Han har selvfølgelig kjempeflott hår.

Foreløpig har det blitt med spesialsjampo, men om den fungerer er ikke Konstantinos sikker på.

– Den er i hvert fall veldig dyr, sier han.

Mellom 25 og 30 prosent av 30 år gamle europeiske menn har begynnende eller tydelig hårtap. Å miste håret i 20-årene er altså noe som skjer med et mindretall av menn, men det er fortsatt nokså vanlig.

Å finne intervjuobjekter til en sak om hårtap har likevel vist seg å være vanskelig. Ikke fordi potensielle intervjuobjekter takker nei, men fordi veldig få ville foreslå sine venner som gode eksempler på unge menn med lite hår. «Njeei, jeg veit om et par stykker, men jeg kjenner dem ikke godt nok til å spørre om det», var det vanlige svaret.

Er det rett og slett et tabu å snakke om hårtap i denne alderen?

– De fleste studier viser at det oppleves som negativt å miste håret for de fleste menn, sier Ingela Lundin Kvalem, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved UiO, som har forsket på kroppsbilde og kroppsidealer.

Hun forteller at hårtap oppleves som mer negativt jo yngre du er, men de fleste menn finner likevel måter å mestre det på. Få synes det er veldig traumatisk. Studier har vist at det unge menn synes er mest negativt med å miste håret, er at de føler de ser gamle ut.

Hvordan synet på egen kropp påvirker selvtilliten, varierer fra person til person, påpeker Kvalem.

– Det er ikke like ille om man kan kompensere med akademiske eller idrettslige ferdigheter, hvor god venn man er eller andre interesser som man kan bygge sin selvfølelse på.

Derfor kan det være verre for ungdom enn for voksne å være misfornøyd med utseendet, fordi ungdom ofte ikke har så mye annet å spille på.

– Så det er det å se annerledes ut som oppleves ille?

– Ja, det å skille seg ut tiltrekker seg oppmerksomhet, og det fører til at mange føler seg mer utsatt, sier Kvalem.

Andreas Slørdahl visste alltid at han kom til å miste håret i ung alder. Men det var ikke før frisøren ga ham «rabatt type 2 (krans)», at det virkelig gikk opp for ham.

– Jeg hadde hatt en litt dårlig dag, og da jeg var ferdig klippet sa frisøren: «jaja, du er jo så tynn i håret, så du skal slippe å betale full pris», forteller den 24-årige jusstudenten.

Den langstrakte trønderen på nesten 1,90 var da 19 år. Nå går han ikke lenger til frisøren. Det sluttet han med da det ble foreslått at han kanskje skulle ha litt lenger hår på sidene for å skjule den blanke issen. Nå tar han heller barbermaskinen i egne hender; hentesveis er uaktuelt.

Rollen som «han skalla fyren» har Andreas vokst seg komfortabel med. Men det kan tidvis bli litt mye. Mange ser på ham som en de endelig kan snakke med, kjente som ukjente.

– Av en eller annen grunn kommer alle menn som har begynt å miste håret til meg, forteller han.

Det merkes særlig etter en øl eller to. Da åpner alle sluser. Andreas selv sammenligner det med en homofil kompis han har, som alle kommer til for å snakke om «seksualitet og slikt».

– Han er lei av å høre om seksualiteten til folk. Jeg føler det er litt det samme. Jeg er «han skalla», så jeg har sikkert noen råd å komme med, tenker de.

Folk kommer også ofte til ham og spør hva han gjør for å unngå hårtap.

– Men de burde ikke spørre meg, for jeg har jo mistet det. Jeg har jo tydelig ikke greid det.

Andreas bøyer seg framover på stolen, senker hodet. Som 18-åring ville han ikke gjort det. Da brukte han høyden sin for å skjule hårtapet.

– Da jeg gikk på videregående, syntes jeg det var helt forferdelig. Hårtapet var altfor stort. Men sammenlignet med nå, var det ingenting, sier Andreas.

Han så det selv på bilder. Vikene som krøp bakover, og issen som sakte, men sikkert fikk frisk luft.

Både faren og begge bestefedrene har vært tynne i håret eller skalla så lenge Andreas kan huske.

– Jeg visste at det kom til å skje, men det er ikke ekte før det skjer.

Men det var likevel ikke far som ble den trygge havna da håret gikk tapt.

– Jeg gikk heller til mor for å få trøst. Jeg har hatt noen kvelder med hodet i fanget til mamma, sier han.

Hos far var det lite trøst å få. Noe annet kunne han ikke forvente.

– Jeg tullet mye med at faren min har lite hår, og det har jo kommet tilbake og bitt meg i rumpa nå, sier Andreas.

En gjenganger var å leke romskip som landet på «månen».

– Den har jeg fått tilbake, ja.

Andreas snakker gjerne om håret som forsvant. Det er slik det er, ikke noe å gjøre noe med. Når emnet kommer opp, tror han andre synes det er mer ubehagelig enn han selv gjør.

– Jeg har forsonet meg med det, men jeg merker at andre blir litt redde når de tuller med det, sier han.

Andre menn som mister håret forteller ham om alt de gjør for å holde fast. Piller, oljer, flytting av hårsekker. For Andreas var det aldri noe alternativ. Han tenkte ikke engang at det var en mulighet. Men han kan forstå at andre vil gjøre noe.

– Man kan si at det ikke har så mye å si, men det er ingen som synes man blir finere om man blir skalla. Selvfølgelig har man lyst til å se litt finere ut, sier han.

Men hår eller ei, Andreas ser ikke mørkt på livet.

– Mange menn mister håret. Men de får jo dame de også.

Jonas Lie lukta lunta ganske tidlig. I familien fantes det knapt en mann som hadde hatt hår etter fylte 25. Faren mista nesten alt håret i starten av tjueårene, og alle onklene hadde det på samme måte.

– Jeg så knapt en mann med hår i hele oppveksten. Så jeg er slektsledende innen seint hårtap, faktisk.

Masterstudenten sitter avslappa i sofaen hjemme på Tøyen og snakker om hvordan det er å miste håret. Da genene først hadde bestemt seg, var det bare å slå seg til ro med det. Derfor har han verken lue eller hentesveis for å skjule den blanke hodebunnen.

– Hva følte du da du innså at det begynte å bli tynt?

– Det største irritasjonsmomentet var egentlig at jeg ikke kunne ha sveis lenger. Jeg pleide å bruke tid på å ha en skikkelig sleik, men en dag innså jeg at sleiken var gjennomsiktig, den syntes knapt hvis det var feil lys. Da funker jo ikke den frisyren lenger, så jeg måtte gi opp, sier 27-åringen.

Mange menn er redde for å bli mindre attraktive for det motsatte kjønn når de mister håret.

– Det er nok ikke så vanskelig å innrømme overfor gutta at man begynner å bli litt skrinn på toppen. Problemet er nok at man føler seg mindre attraktiv, sier han.

Psykolog Kvalem forklarer at hvis man har lite hår i et samfunn hvor idealet er det motsatte, kan det oppleves som en barriere på sjekkemarkedet.

– Hvis du er en ung mann med lite hår kan du bli veldig selvbevisst og føle at du ikke har samme sjanse, sier hun.

Folk som er misfornøyd med utseendet har også en tendens til å tilskrive negative ting som skjer i livet til nettopp dét – selv om det kan være helt andre ting som har skylden.

– Hvis du blir avvist av dama tenker du at det er fordi du ikke har hår, i stedet for å tenke at det er fordi hun ikke synes du er interessant, sier Kvalem.

Jonas trodde også at det skulle bli vanskeligere på damefronten, men han har blitt overraska over hvor ofte det fungerer likevel.

– Egentlig skjønner jeg ikke helt hva kvinner liker. Jeg blir veldig forundra hver gang det klaffer.

– Du kompenserer jo med et skikkelig skjegg.

– Ja, det kan hende det er en underbevisst strategi, sier Jonas og ler.

– Jeg har bestemt meg for å ha hår på én side av hodet i hvert fall.

Jonas mener det er en forskjell i hvordan jenter og gutter snakker om hårtap. Blant gutta er det en spøkete tone, mens jentene er mer forsiktige.

– Kjæresten min innrømmet på fylla at hun synes det var veldig fint. «Du ser så voksen ut når du er skalla, Jonas», sa hun. Det synes jeg jo var veldig trivelig sagt.