Glaserte husmødre

«Vær aldri høyrøstet eller bråkete ute blant andre. Vær forsiktig med flokkmentalitet, som kan få en til å gjøre ting en ikke vil gjøre når en er alene. Det er her i landet ikke god tone å gå og spise på gata eller for damer å røke på gata»

– Husmorboka i tolvte opplag, 1967.

Det er lite ved det gamle husmoridealet som hører hjemme i dagens virkelighet. Flere unge kvinner enn menn tar høyere utdanning, og selvrealisering er det store målet.

Husmorboka var en av de viktigste pensumtekstene på den tidligere husmorutdanningen, og er full av passasjer som i dag virker utdaterte. Selv om mange unge kvinner i dag dyrker femtitalls-estetikken gjennom blogger, matlaging og mote, er nok ikke de sosiale normene fra perioden noe de ønsker å gjeninnføre.

Hjemme hos Ida Gran-Jansen, i leiligheten ved Vestkanttorget, står det cupcakes klar til pynting på ovnen. Gran-Jansen blander sammen ingrediensene til en luftig, rosa glasur som hun på imponerende vis danderer på de små kakene så de ser ut som små, rosa blomster. Etter et dryss med kakepynt i forskjellige rosatoner er kakene klare for sin endelige destinasjon – de skal serveres på en vaskeekte «baby shower».

– Driver vennene dine også med baking?

– Nei, men det er mange som liker å lage mat. Vi har ofte tapaskvelder hvor alle jentene bidrar med litt mat hver. Guttene stiller med alkoholen, sier Gran-Jansen.

25-åringen studerer økonomi på Handelshøyskolen BI. Hun deltar også TV3-serien «Hele Norge baker». Her skal 12 deltakere konkurrere om å bli kåret til Norges beste amatørbaker. «Under hardt tidspress skal de jakte på den perfekte glasuren, piske frem en fløyelsmyk vaniljekrem og bake alt fra klassiske sjokoladekaker, terter og paier til luftige surdeigsbrød, bryllupskaker, franske makroner og yndige cupcakes», skriver tv-kanalen i programpresentasjonen. Søndag var det semifinale og deltakerne måtte bake en bryllupskake på fire timer. Gran-Jansen kom seg videre til finalen.

Gleden ved matlaging har hun arvet av mamma, og bakeferdighetene har kommet uten kursing eller skolering.

– Det har blitt stadig morsommere å drive med jo flinkere jeg har blitt. Å bake er deilig avkobling etter en lang dag med studier, for eksempel nå i eksamenstiden. Det gir meg en mestringsfølelse, sier hun.

Cupcakes, blogging og femtitallskjoler. Den moderne husmoren er feminin og detaljorientert. Hun disker opp på kjøkkenet og legger ut hyppige skrytebilder på Facebook, Twitter og Instagram. Økonomistudent Gran-Jansen baker annenhver dag, og i forbindelse med deltakelsen på Hele Norge baker har 25-åringen startet bloggen Cakeplease hvor hun legger ut bilder av bakverkene med tilhørende oppskrift. Bloggen blir stadig mer populær. Gran-Jansen elsker å bake, men ser ellers ikke på seg selv som noen typisk husmor.

– Noen feminister ser på cupcakes-trenden som problematisk for dagens kvinneideal. Hva tenker du om det?

– Nei, hva tenker jeg om det? Jeg er ikke feminist selv. Jeg ser ikke noe problem i at kvinner både kan jobbe og like å holde på med matlaging og husarbeid. Baking er ikke det verste man kan drive med. Jeg er kanskje litt tradisjonell. Jeg liker for eksempel at menn holder opp dører og trekker ut stolen, og at de spanderer på første date. En sjelden gang på byen møter jeg kanskje en fyr som sier at han vil ha likestilling, men da går jeg, for å si det sånn.

«Det er husmorens store oppgave å skape likevekt og harmoni i hjemmet slik at alle som lever der, kan trives og utvikle seg», står det i Husmorbokas innledning. Ingen oppgave var viktigere enn å tilrettelegge samlivet i familien, og ingen oppgave skulle være mer givende.

I forbindelse med stemmerettsjubileet i år har kvinnesaksforkjemperen og politikeren Fernanda Nissen ofte blitt trukket fram og hyllet som en av de fremste forkjemperne for kvinnelig stemmerett. I 1912 var hun med på å starte arbeidet med opprettelsen av Oslo kommunale husmorskole, da hun mente at det var i arbeiderkvinnenes interesse å bli gode husmødre. Husmorskolene skulle bidra til folkeopplysning om ernæring og husstell. Altså var det datidens feminister som satt i gang det som skulle bli husmorens gullalder, en periode som varte til langt ut på 1960-tallet.

I september 1970 gjestet den amerikanske feministen Jo Freeman et fullsatt auditorium på Blindern. Hun oppfattet på den tiden Norge som et av de mest tradisjonelle landene i Vest-Europa. Da hun noen år senere fikk høre om Gro Harlem Brundtlands kvinneregjering av 1986, fikk hun sjokk.

Det var i løpet av 1970-årene at husmorskolene ble tatt opp i de videregående skolene og tilbudet om egen husmorutdanning forsvant. Samtidig vokste kvinnebevegelsen. Kvinneidealet var i endring, og over hele landet forlot kvinnene kjøkkenet til fordel for kontoret.

Men husmoren var ikke død. Som forfatter og journalist Marta Breen skriver i Prosa i november 2011: «På midten av 2000-tallet dukket de første husmorbloggerne opp på internett: som regel jenter i tjueåra, engasjert i tradisjonelle kvinnesysler som strikking, baking, matlaging og innredning […] Dyrkingen av fortidens verdier er nå en legitim del av mainstreamkulturen, og manifesterer seg på en rekke måter, ikke minst i bokbransjen, ukebladene og bloggosfæren».

Marta Breen mener den nye husmortrenden har satt en svært høy standard på hvor vakre og veldrevne hjemmene våre skal være.

– For yrkesaktive kvinner er det nærmest umulig å leve opp til de nye idealene, sier Breen.

– Jeg mener dette er ett av flere tegn på en verdikonservativ mentalitetsendring hos yngre mennesker. Vi dyrker familien, hjemmet og huslige sysler i langt større grad enn forrige generasjon. Det kan se ut som om vår reaksjon på 1970-tallets mer avslappede foreldrestil er blitt en konkurranse i prektighet.

Breen forteller at mange unge kvinner drømmer om store, dyre bryllup, hvor de skal bli «gitt bort» ved alteret av sin far.

– De tar i større grad enn før sin ektemanns etternavn og har ambisjoner om å bli perfekte mødre, sier hun.

– Én rosa kake eller ett blomstrete 50-tallsforkle er selvsagt ingen trussel mot likestillingen i seg selv, men jeg opplever likevel at budskapet i husmortrenden kan leses som en oppfordring til kvinner om at det er mer enn nok å ta seg til innenfor husets fire vegger. Når vi samtidig ser en barnehageskepsis vokse fram, og at tidsklemma fremdeles framstilles som et kvinneproblem, er veien kort tilbake til et gammeldags kjønnsrollemønster.