Frihetens pris

Studentlivet forbindes gjerne med frihet. Det er den siste etappen før det rigide arbeidslivet setter inn, med oppmøteplikt åtte til fire, sjefer som puster deg i nakken og et beskjedent antall fridager i året. Som student er du nærmest din egen sjef. Du velger selv om du vil sitte i lesesalen eller på barkrakken, om du vil pugge fra ni til fem hver dag, eller gjøre ditt livs skippertak den siste natta før eksamen.

Likevel stilles det visse forventninger og krav til studenten. Ord som «forelesning», «oppgaveinnlevering», «obligatorisk aktivitet» og «studieprogresjon» legger ofte en demper på eskapadene.

Noen studenter ønsker seg mer frihet enn det tradisjonelt legges opp til. De vil ikke at studiene skal bli en klamp om foten som hindrer dem i å utfolde seg på arbeidsmarkedet eller andre steder.

Etterspørselen etter mer frihet og fleksibilitet får massiv resonans. «Nettskole» er for lengst blitt en del av dagligtalen. Stadig flere tradisjonelle læresteder tilbyr nå nettundervisning som alternativ, og nettskolene merker en økende interesse, særlig blant unge.

«Nettstudier gjør det mulig å studere når du vil, uansett hvor du befinner deg», kan vi lese hos en av nettskolene. Informasjonen prydes med bilder av unge mennesker som sitter hjemme i sofaen – eller på stranda! – med en datamaskin i fanget. Dette er definitivt frihet hele veien til banken.

– Jeg har veldig mye frihet. Hvis jeg ville det, kunne jeg lett ha studert fra Hawaii, sier Christian Engen.

Han studerer forretningsledelse ved Edinburgh Business School, men han bor i Norge. Studiene tar han gjennom nettskolen NKS Nettstudier, Norges nest største nettskole, etter NKI.

Den typiske nettstudenten har ønsker eller forpliktelser som gjør det kinkig eller umulig å gjennomføre studiene på tradisjonelt vis. Enkelte vil kombinere studiene med en fulltidsjobb, noen vil se verden, andre igjen har pådratt seg småbarn som krever sitt.

I Engens hverdag er tid et knapphetsgode som må presses til siste dråpe. Han tar både en bachelorgrad og en mastergrad, samtidig som han jobber deltid i et revisjonsfirma.

– Jeg elsker å ha mye å gjøre. Multitasking er ikke noe problem for meg. Men når jeg har så mange jern i ilden, er det bra å kunne være fleksibel, forteller han entusiastisk.

For å kunne høste fruktene av fleksibiliteten er man avhengig av en egenskap hvis navn sjelden assosieres med frihet, nemlig disiplin. Nettstudenter har som regel ingen frister å forholde seg til. De kan få med seg forelesninger på video- eller lydopptak, når det måtte passe. Semesteroppgaver kan leveres etter eget behag. Da kan det bli fristende å la humla suse.

– Som nettstudent studerer man mye alene. Da gjelder det å være strukturert. For meg fungerer det veldig bra, men for andre kan nok friheten bli for stor. Det er lett å skyve arbeidsmengden foran seg når alt er så fleksibelt. Det handler i bunn og grunn om innstilling, sier Engen

Nettstudenter legger opp studieløpet helt på egenhånd. Studieprogresjon er et frivillig diktat. For mange sklir det helt ut. Ved enkelte kurs ligger frafallsraten rundt 60-70 prosent.

– Det kommer an på den enkelte student. De som er disiplinerte og målrettede, vil lykkes bra på nettstudier. Frafallet skyldes ofte at studentene har for høye forventninger til seg selv og sin egen evne til å strukturere seg, sier Ola Erstad, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Erstad har forsket på kunnskapsbygging med digitale medier. Han mener nettstudier er et tveegget sverd. Det gir stor fleksibilitet i tid, men samtidig krever det krever mer av studenten.

– Nettstudier selges inn som en enklere måte å studere på. Det er det ikke. All forskning viser at nettstudier er en mer krevende læringsmåte enn tradisjonelle studier, både for lærere og studenter, forklarer Erstad.

Fenomenet nettstudier har sitt opphav i såkalt fjernundervisning. Tidligere holdt studenten og lærestedet kontakt gjennom brev, eller ved at lærere ble sendt ut i distriktene for å undervise. Da Internett så dagens lys, ble selvfølgelig alle gamle metoder kastet på båten. De siste årene har det også skjedd en mobilitetsrevolusjon.

– Tidligere har nettstudenter sittet hjemme foran en stasjonær pc. Nettbrett, smarttelefoner og lignende nyvinninger gjør at de nå kan få lastet ned forelesninger og logge seg på på kurs, hvor enn de er. Er flyet forsinka, kan nettstudenten sitte to timer og oppdatere seg på studiene, sier Erstad.

– Fordi jeg jobbet fulltid et stykke ut i semesteret, ville jeg gått glipp av oppstartsfasen hvis jeg hadde tatt studiet ved en vanlig høyskole eller et universitet. Derfor begynte jeg på nettstudier, sier Marte Dalsegg.

Dalsegg har tidligere studert journalistikk ved Norges kreative fagskole. Nå tar hun et årsstudium i sosiologi ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, gjennom NKS Nettstudier.

Mange nettskoler tilbyr ikke selv noe faglig innhold. De fungerer heller som bindeledd mellom studenten og en tradisjonell høyskole eller et universitet. Så selv om Dalsegg aldri har vært på noen høyskole i Nord-Trøndelag, er det derfra hennes faglige oppfølging kommer.

Gjennom et meldingssystem på NKS’ nettsider kan Dalsegg kontakte en veileder hvis hun trenger hjelp. Tilbakemeldingen havner som regel raskt i innboksen hennes. Hun er godt fornøyd med oppfølgningen hun har fått underveis i studiet. Likevel føles det litt rart bare å ha digital kontakt.

– Jeg tror man kan føle en større sikkerhet ved et universitet. Det er forskjell på det å banke på en kontordør og snakke med et fysisk menneske, og det å sende meldinger på nettet, sier hun.

Det er ikke bare underviserne som kun framtrer på skjerm.

– Av og til kunne det vært fint å prate med noen andre som studerer det samme som meg. Jeg har prøvd å ta kontakt med medstudenter gjennom nettportalen til NKS, men jeg fikk ikke så mye respons. Folk er spredt utover hele landet og påbegynner fag til forskjellige tider, så det er ikke helt enkelt å møtes.

Selv om Dalsegg pleier å studere hjemmefra, hender det at hun hopper på banen til Blindern for å lese der.

– Arbeidslysten øker når jeg er i et miljø med andre studenter, sier hun.

Pedagogikkprofessor Erstad mener vi ikke må underslå viktigheten av sosialt samvær under studietiden. Ifølge Erstad handler ikke utdannelse utelukkende om rasjonell tilegnelse av kunnskap. Evner til refleksjon, erkjennelse og selvinnsikt er viktige elementer for læring. Slike evner utvikles gjennom kontakt med andre mennesker, forteller han.

– Læring på universitetsnivå er knyttet til tenkning rundt læring. Det skjer i møte med andre, i debatt og gjennom argumentasjon, både formelt og uformelt. Det har vært et problem for nettstudier at man har tenkt på den lærende som en rasjonell aktør. At studenten uten videre kan tilegne seg kunnskap, og så gulpe den opp på eksamen, sier Erstad.

Men store deler av unge menneskers sosiale liv foregår i dag på nettet, gjennom sosiale medier. Her ligger store muligheter for nettskolene, mener Erstad.

– Sosiale medier har skapt nye vilkår for nettstudier. Der ligger det et potensiale for å kompensere for tapet av sosialt samvær. Vi ser bare begynnelsen av den utviklingen, sier han.

Friheten har sin pris, sies det. Nettskolene har valgt å sette den nokså høyt. For sitt årsstudium i sosiologi betaler Dalsegg den nette sum av 73 300 kroner. Det samme studiet ved Høgskolen i Nord-Trøndelag er helt gratis.

– Jeg er usikker på hvorfor det koster så mye. Men den stive prisen kan jo også være en motivasjonsfaktor. Det er ingen som vil kaste penger ut av vinduet, sier hun.

I tillegg til å betale for å kunne studere når og hvor de vil, betaler studentene for at NKS skal utvikle den pedagogiske programvaren, og for avgifter til lærestedene NKS har avtaler med, forklarer Heidi Åberg, studieleder ved NKS Nettskoler. Hun understreker at NKS er en stiftelse, og at de derfor ikke kan ta ut utbytte.

NKS hadde i fjor driftsinntekter på over 70 millioner kroner.

Det er ikke bare NKS som tar seg klekkelig betalt for nettstudier. Tidligere nettstudent Hanne Storhaug stusset også over prislappen på sin ernæringsbachelor ved Bjørknes høyskoles nettstudier.

– Jeg synes det er rart at det skal koste like mye å studere via nett som på selve skolen, sier hun.

Til gjengjeld er hun i ettertid godt fornøyd med nettstudiene. Hun mener undervisningen og oppfølgingen hun fikk på Bjørknes, går Universitetet i Oslo – der hun nå studerer medisin – en høy gang.

Det var riktignok ikke alle typer undervisning som lot seg oversette like godt til nettformatet.

– Å selv skjære i et hjerte er noe ganske annet enn å se noen gjøre det på video, selv om videoen er aldri så bra, sier Storhaug.

Én ting er det faglige utbyttet studentene sitter igjen med. Et ganske annet, men for mange like så viktig aspekt, er hvor mye utdannelsen er verdt på CV-en. Storhaug tror nettstudier i dag har lav status.

– Nettstudier regnes ikke som et fullgodt alternativ til tradisjonelle studier. Jeg tror folk tenker at det virker for enkelt, at man ikke får like mye ut av det.

Mye tyder på at nettet som læringsplattform har stigende stjerne. I USA snakker man om en nettrevolusjon innen utdanning. Gigantiske nettskoler har etablert avtaler med store, anerkjente universiteter. På et kurs ved Michigan Institute of Technology var det over 150 000 påmeldte. Det blir også stadig vanligere at akademikere legger ut gratis foredrag på nettet. Etter alle solemerker å dømme vil vi altså se mye mer til nettstudier i framtiden, også her hjemme.

Erstad tror tradisjonelle og moderne måter å studere på etter hvert vil flyte inn i hverandre.

– Universitetet vil alltid være der, men de nettbaserte løsningene vil ta over. Til nå har de vært et supplement, et tilbud til studenter som ikke har kunnet være på campus. Framover vil vi se at de tradisjonelle studentene forholder seg mer til nettstudier. Det vil bli en veksling mellom campus og nett – for alle studenter, spår Erstad.

Han mener vi må slutte å tenke på lærestedet som et materielt, geografisk sted. Lærestedet kan forstås som en konstruksjon, enten virtuell eller fysisk – et sted man lærer, heller enn et sted man befinner seg.