Bill. mrk. jurist

Det er tirsdag morgen og klokka tikker mot ni. På Håndtverkeren, et konferansesenter i hjertet av Oslo sentrum, er arbeidslivsmessen til jusstudentene i ferd med å åpne.

Espressomaskiner, cupcakes og gaveposer settes fram på standene. Ved inngangen danner det seg en klynge med studenter. En jente snur seg mot venninna og spør om de skal bevege seg innover i lokalet. Minuttet etter våger den første studenten seg ut i rommet, og klynga oppløses.

Studentene møtes av dresskledde Colgate-smil med faste håndtrykk. Alle de store er til stede: BA-HR, Thommessen og Statoil, med flere. Også offentlige aktører som Politiet, Domstoladministrasjonen og Regjeringsadvokaten har satt av dagen for å tekkes studentene.

– Det er over 60 offentlige og private aktører her, forteller Ea Herstad.

Hun har rigget seg til ved inngangspartiet til messeområdet. Herstad er karrierekontakt for Arbeidslivsdagene, som arrangeres av Juristforeningen. Messedagen inngår i et nidagers langt program, for øvrig bestående av CV-kurs og bedriftspresentasjoner.

Mens det for noen år siden var en overvekt av representanter fra privat sektor til stede, er fordelingen mellom privat og offentlig sektor i år omtrent 50-50, ifølge Herstad.

Brorparten av de private aktørene er forretningsadvokater.

– Det er de store firmaene som har ressurser nok til å bruke en hel dag på rekruttering, og disse jobber hovedsakelig med næringsvirksomhet. Det er fra tid til annen også mindre firmaer til stede, men ikke hvert år.

– Hvor ønsker studentene å jobbe?

– Det er nok individuelt. Jeg tror mange har lyst til å bli advokat fordi de har sett det på TV og synes det virker gøy, men det finnes jo et hav av muligheter.

Stadig flere av jusstudentene starter karrieren i private firmaer. Mens opptil 80 prosent av nyutdannede jurister begynte i offentlig sektor for 15-20 år siden, begynner cirka 50 prosent i privat sektor i dag, skriver Juristforbundet på sine nettsider.

Årsaken til dette er todelt: For det første ansetter ikke statlig sektor like mange nyutdannede som tidligere. Samtidig har advokatbransjen ekspandert betydelig, og etterspørselen i den private sektoren er stor.

Det er derfor ikke nødvendigvis pengene, men jobbmulighetene som ligger til grunn for at stadig flere nyutdannede starter i det private næringslivet. Politiet troner for eksempel øverst på ønskelisten til studentene, men bare to prosent fikk sin første jobb der, ifølge Juristforbundet.

– Har du lyst på en gavepose? Det er masse fint i posen!

På Thommessens stand står advokat Siri Johanne Krafft og smiler bredt. Hun tror at muligheten til å jobbe med de dyktigste folkene i bransjen, i tillegg de faglige problemstillingene, er grunnen til at Thommessen har en høy stjerne hos studentene.

– Hva med lønnen?

– Det er ikke til å stikke under en stol at gode betingelser og god lønn er en motivasjon for mange. Men selvfølgelig må dette være kombinert med ønsket om å jobbe med flinke folk og utfordrende arbeidsoppgaver, mener hun.

Under messedagen tar Krafft imot søknader fra håpefulle juristspirer. De av studentene som verken får jobb eller traineestilling, kan trøste seg med bedriftens gavepose, som er fylt med alt juristhjertet kan begjære: vann, energibar, Thommessen-sukkertøy, Thommessen-blokk, Thommessen-kulepenn og Thommessen-refleks. Ingen skal vende tomhendt hjem.

Inntrykket mange har av at jurister i privat sektor er mer opptatt av karriere og status enn offentlig ansatte, ble bekreftet av en undersøkelse fra Juristforbundet for få år siden. Samtlige av forbundsmedlemmene de spurte, både i offentlig og privat sektor, sa seg enig i påstanden. Undersøkelsen avdekket også at jurister i det offentlige mener de er mer idealistiske enn privatansatte, men det fester de privatansatte ikke noen lit til.

Ønskelisten til jusstudentene toppes av Politiet, Utenriksdepartementet, tingrettene og Regjeringsadvokaten, viser en undersøkelse utført av analyse- og konsulentselskapet Universum i fjor. Deretter følger privat sektor, representert ved Statoil, på femte plass og Thommessen på syvende plass.

Det offentlige er altså mer aktet enn mange utenforstående kanskje skulle tro.

De ulike bedriftenes plassering under arbeidslivsmessen er ikke overlatt til tilfeldighetene. Firmaene som betaler mest, får de beste plassene – til omtrent den «samme prisen som en stillingsannonse i Aftenposten», ifølge arrangørene. Offentlige aktører deltar gratis, men får til gjengjeld ikke velge plass.

I andre etasje av konferansesenteret holder seniorrådgiver hos Sivilombudsmannen, Therese Stange Fuglesang, stand. Hun er hverdagslig kledd, og har verken gavepose eller kaffe, men kan lokke med Twist og Sivilombudsmann-kulepenn.

I tillegg til faglig interessante problemstillinger, nevner hun trygge arbeidsforhold som et gode Sivilombudsmannen kan tilby nyutdannede jurister.

– Hos oss blir man ikke kastet ut på dypt vann, slik man blir hos de større private bedriftene, der man ikke alltid blir gitt noen livbøye i tilfelle ting går galt. Sakene vi behandler går alltid gjennom en annen ansatt, noe som gir en ekstra trygghet.

Fuglestad tror at de som søker jobb hos de store private bedriftene ønsker å være en del av finansmiljøet.

– Jeg husker selv da jeg jobbet som forretningsadvokat og vi fikk oppgaven med å gjennomføre den største børsnoteringen i norgeshistorien. Stemningen var stor, men selv skjønte jeg ikke hva som var så stas, sier hun.

– Jeg synes det er vel så viktig og prestisjefullt å kunne hjelpe mennesker som har blitt behandlet dårlig og som kommer til oss for å kunne få en rettferdig behandling av saken sin.

En av dem som snakket med Fuglesang fra Sivilombudsmannen er student Kirsten Kvalø. Hun kan gjerne tenke seg å jobbe i offentlig sektor.

– Først og fremst på grunn av gunstige arbeidstider. Men de faglige problemstillingene i privat sektor interesserer meg like mye som de man møter i offentlig sektor, sier hun.

Kvalø anser seg som en idealist i den forstand at hun er opptatt av å bruke arbeidskraften sin på noe hun opplever som viktig og nyttig for samfunnet.

– For meg kan det være alt fra å utforme kontrakter for store selskaper som trenger gode jurister for sitt verdiskapende virke, til å jobbe for menneskerettighetene til folk som blir utsatt for tvang i psykisk helsevern.

– Hva tror du trekker folk til å jobbe i privat sektor?

– Jeg tror pengefokuset er stort, men jeg tror det i tillegg bunner i en konformitetstankegang, ved at mange blir påvirket av hvor vennene ønsker å jobbe. I tillegg kommer også rent faglige interesser, og at flere av de private har en høyere rangering blant studentene, gjennom at de gjør seg attraktive for oss gjennom hele studiet.

I folkemylderet i første etasje er det i ferd med å bli trangt om plassene. Det skravles over en lav sko, og espressomaskinene går for fulle mugger. Advokatene i Schjødt har ikke bare kulepenner, de har også egne stressballer. Sånt kommer nok godt med, både i offentlig og privat sektor.