Med usløret blikk

– Jeg har mange gode minner fra fylla – jeg har bånna sprit på Kreta og hatt utallige drikkeleker på Roskilde.

Michelle Buer, Stavanger-jenta med Skrillex-klippen, sitter i bakgården på utestedet Sara med vann i glasset. I kveld er hun edru, og det skal hun være til prosjektet «Nattens Helter» er over.

– Jeg har selvfølgelig lyst til å si ja hvis jeg blir tilbudt drikke, men akkurat nå føler jeg drikking medfører for store konsekvenser for resten av livet mitt.

Buer er ute på lørdagspils i kveld, selv om hun ikke drikker øl. Det var mer på grunn av pengene at hun i første omgang ble med på prosjektet: Å være alkoholfri i tre måneder og blogge om det. Heltene er en liten besetning bestående av to bloggere i Oslo, og to i Bergen. Deltakerne får poeng for flittig bruk av bilder, film og tekst i sine innlegg og til slutt utropes den med flest poeng til vinner. Men ingen får minuspoeng dersom de drikker alkohol.

Da må de heller fortelle om det på bloggen, og forklare hvorfor. Poenget er heller å øke bevisstheten rundt sosialt alkoholpress, enn å oppmuntre til total avholdenhet, å få hjernehjulene til å spinne rundt hvorfor det er tabu å drikke brus uten rus på fest.

– Hvis jeg sier at jeg ikke liker det, begynner folk å ramse opp alle former for alkohol de kan navnet på: «Men da kan du vel drikke litt rusbrus? Eller cider?» Eller så blir du tilbudt gratis drikke, selv om du ikke vil.

Selv om hun sluttet å drikke før hun ble med i «Nattens Helter», synes Buer at prosjektet gjør det mer legitimt å takke nei til «sannhetens vann». For det å ikke drikke alkohol uten noen grunn kan være slitsomt. Man skal gjerne være gravid, kjøre bil, eller være religiøs – men det kan igjen føre til lang diskusjon.

Buer har enkelte ganger tydd til «fake» alkohol, ved å rive av etiketten på alkoholfri øl og vin de gangene hun vil slippe konfrontasjoner på fest.

– For meg har det kun vært for å få en rus ut av det, at jeg drikker. Jeg liker ikke alkohol, så det er ikke noe poeng å drikke for å kose meg. Hva skal jeg med det? Da kan jeg like gjerne drikke kloakkvann, sier Buer.

I Fredensborgveien 24 blir vi bedt om å følge latteren inn på et kontor, hvor det sitter tre overivrige jenter. I et kreativt laboratorium for samfunnsinnovasjon, kalt World Wide Narrative, har Therese Byhring, Merete Grimeland og Anne Winding-Sørensen satt det som egentlig var et pilotprosjekt – «Nattens Helter» – ut i livet.

Jentene har selv erfaring fra STUDiO-festivalen og Studentersamfundet i Oslo, foreninger som i likhet med andre studentorganisasjoner har drikking som naturlig innslag i de sosiale sammenkomstene. Den frivillige lønningen blir betalt i ølkasser og nachspielene varer gjerne til klokka 10 dagen etter.

– Det var fordi det er mye ubevisst drikkepress i studentmiljøet at vi ville få folk mer bevisste på det. Vi har jo vært studenter og fått erfart det på kroppen selv, men vi støtter oss også til forskningstall. Det viser seg at studenter tar med drikkevanene sine inn i arbeidslivet, forklarer Grimeland.

Jovisst er det sosialt drikkepress blant studenter, skal vi tro Helse- og Trivselsundersøkelsen fra 2010. Der viser det seg at drikking er en sentral del av det sosiale fellesskapet blant mange studenter. Andelen med høy og alvorlig helserisiko ved universitetet og andre høgskoler generelt i Oslo er på rundt 40 prosent.

Det å ha høy eller alvorlig grad av risikofaktor betyr ikke at du står i fare for å bli nytt medlem av Club 27, som en annen Winehouse. Det handler mer om hvorvidt man kan holde styr på seg selv.

– Det ga meg et helt nytt perspektiv på den testen. Vi fikk i hvert fall en åpenbaring, da vi skjønte at det var flere faktorer som spilte med i beregninga «risikofaktor», sier Grimeland.

Det er nettopp den høye risikofaktoren som Buer har følt på. Vi er tilbake i den unge Oslonatta. Buer har ingen planer om å være en av de som preger denne statistikken i kveld. Det er det flere grunner til.

– I fjor sommer gikk jeg skikkelig på fylla. Da hadde jeg vært på en fest der jeg hadde følt meg usikker og det gjorde at jeg ubevisst drakk mer. Det er jo gjerne sånn at når du føler deg ukomfortabel eller ikke kjenner noen på fest, så drikker man mer fordi man ikke kjenner noen.

Hun ble mye fullere enn hun hadde planlagt. Hun husket lite og mye halvubehagelig skjedde.

– Jeg våkna og hadde fått en skade i beinet som jeg ikke husker hvordan jeg hadde fått. Det varte ganske lenge. Da ble det rett og slett ubehagelig for meg å drikke igjen, forklarer hun, og legger til at hun ikke har gjort noe verre enn andre har gjort, men akkurat den episoden satte en støkk i henne.

– Jeg har drukket litt etter det, men de siste tolv månedene har jeg drukket betydelig mindre, betror hun.

At sosiale arrangementer kun skal dreie seg om alkohol, er derfor en ting Buer reagerer på.

– Når folk står rundt et bord og nikker til musikken og drikker, og man ikke gjør noe, da tenker jeg: Er dette her alt? Er dette gøy? Skal jeg liksom kose meg nå? Det er spesielt et problem når jeg ikke drikker. Så det har endt med at jeg har begynt å flørte veldig mye i stedet. Men det er jo begrenset hvor mye du kan gjøre det i løpet av en kveld.

Om Buer kommer til å være alkoholfri resten av livet, er ikke nedskrevet i stein riktig enda.

– Jeg skal ta stilling til det på den siste dagen av prosjektet, sier hun.

Men først skal Buer teste ut andre former for rus.

– Jeg har høydeskrekk, så jeg ville utfordre meg selv og hoppe i fallskjerm. Men så viste det seg at sesongen er over, sier hun.

– Det blir strikkhopp i stedet.