«Seksuell trakassering via datasystemer»
Det er noe med denne sammensetningen av ord som virkelig har skrapet seg inn i hjernebarken. Seksuell trakassering. Datasystemer.
Brevet fra politiet dukket opp på min folkeregistrerte adresse. «Skal vi åpne?» spurte en bekymret mor over telefonen. Sekunder tideligere hadde jeg avfeid dette som, «sikkert ikke noe viktig». Jeg hadde jo ikke gjort noe galt? Eller? Det er litt som ved synet av en narkotikahund. Selv om man aldri har rørt narkotika, er man aldri helt sikkert på at noen gram heroin ikke kan ha sneket seg inn blant lommerusket. Det samme gjelder når mor står i telefonen med et brev fra politiet i hånden og spør om hun skal åpne. Jeg åpnet selv, dagen etter.
«Det gjelder noen tekstmeldinger» var alt jeg fikk vite da jeg ringte politiet for å høre hvorfor jeg hadde blitt innkalt til avhør.
«Men faen, jeg sa jo unnskyld», tilstod jeg, ganske uten å tenke meg om.
En grisetakling under en TV-sendt fotballkamp hadde noen uker tidligere resultert i en ganske så håpløst barnslig SMS, som dessverre endte opp hos feil mottaker. Fyren ble forståelig nok sint, og jeg har nok aldri lagt meg flatere. Men en politianmeldelse var jo litt drøyt, syntes jeg.
Tre kvarter inn i avhøret noen dager senere ble jeg bedt om å fortelle min versjon av saken. Underveis kunne jeg høre hvordan knatringen fra tastaturet til politikvinnen sakte avtok før det til slutt ble helt stille. Det stive blikket hennes sa ikke lengre «nå, hva har du å si til ditt forsvar?», men heller «hva i helvete er det du prater om?».
SMS-ene saken gjaldt var nemlig av det perverse slaget. Mottakerne var tilfeldig utvalgte jenter. Jeg var et offer for identitetstyveri.
Handlingene til gjerningsmannen, som jeg i politikvinnens øyne fikk den tvilsomme æren av å være i nesten en time, er nok til at ordene i min endelige frifinnelse ikke er så vanskelig å huske. Samtidig er det noe helt elementært over denne sammensetningen av ord. Den fanger på mange måte vår utdøende rase i et nøtteskall.
Smart nok til å ta i bruk «datasystemer». Smart nok til å stjele identiteter. Likevel primitiv nok til å ikke skjønne at trakassering neppe gjør at man kommer i noens andre bukser enn ens egne.
