Nesten eggbrann

For en gangs skyld våknet jeg klokken åtte en lørdags morgen uten å være fyllesjuk. Jeg slang på meg morgenkåpen og bestemte meg for å lage en bedre frokost. Mens jeg freste to egg i panna kom jeg på at Aftenposten lå og ventet utenfor døren. Jeg stakk det usminkede trynet ut gjennom døren og oppdaget til min forskrekkelse at det ikke var noen avis der. Hm, kanskje de har lagt den i oppgangen, tenkte jeg. Så jeg trippet på mine nakne ben gjennom korridoren og åpnet døren til oppgangen. Men, der var det ingen avis. Da må de ha lagt den i etasjen under, tenkte jeg og begynte og gå ned til fjerde etasje. Etter tredje trappetrinn kom jeg på at man må jo ha adgangskort for å komme seg inn igjen, og i det sekundet jeg tenkte den tanken gikk døren i lås med et smell bak meg. Der stod jeg. I morgenkåpe, uten sko, usminket og med bustete hår. Med to egg i panna og platen på full styrke.

De første minuttene brukte jeg på å få panikk. Da jeg var ferdig med det begynte jeg å vurdere mulighetene. Jeg fant fort ut at de egentlig bare var én: Jeg måtte ringe på alle ringeklokkene i oppgangen og håpe at noen gadd å lukke meg inn. Jeg kjente tårene begynte å komme mens jeg febrilsk trykket på alle ringeklokkene i ti sekunder hver. Etter fire minutter, som virket som et helt år, var jeg nær ved i gi opp. Det var da jeg begynte å rope. HALLO! KAN NOEN ÅPNE, JEG HAR EGG I PANNA! Det hjalp. Jeg hørte en dør åpne seg, og et menneske nærme seg sakte men sikkert. En fyr iført kun boksershorts åpnet døren. Hva faen erre’ru driver me?, snerret han. Jeg kjente rødfargen bre seg over ansiktet mitt. JEG MÅ REDDE EGGENE, HVIS IKKE SÅ BRENNER VI INNE, ropte jeg og dyttet han tilside. Jeg tok korridoren i ett steg og fikk tatt stekepannen med to svarte klumper av komfyren. Det som så ut til å bli en rolig morgen med speilegg og Aftenposten, ble heller en nær eggkrise med fatale konsekvenser. Tenk om hele blokka brant ned. Jeg ser for meg trynet mitt på forsiden av Dagbladet eller VG, med overskriften: Blokk brant ned til grunnen fordi Aftenposten ble feillevert.

For det var jo egentlig ikke min feil. Hadde det inkompetente avisbudet lagt Aftenposten utenfor døren min, der den bruker å ligge pent og pyntelig hver morgen, hadde ikke noe av dette skjedd.