Privatskolenes hevn: Slik var det skjulte spillet under NSO-valget

– NSO-landsmøtet er stjerneeksempelet på skjult makt i studentpolitikken. Årets møte prøver jeg bare å glemme, forteller et nåværende sentralstyremedlem i NSO.

Hvert år møtes lokale studentpolitiske kjemper til den ultimate maktkampen på NSOs landsmøte. På årets møte i Tønsberg kom som vanlig studentpolitiske spørsmål raskt i skyggen av det alle snakket om: ledervalget. Ifølge mange er landsmøtet et lobbesirkus uten sidestykke.

– Det handler liksom bare om hvem som blir valgt som leder og lite om politikken man vedtar. Det er tidvis ganske jævlig, sier sentralstyremedlemmet.

Hans Christian Paulsen fra Universitetet i Oslo var soleklar lederfavoritt i forkant av møtet. Han vant valgkomiteens innstilling, var en etablert figur med de rette kvalitetene og mye tydet på at Paulsen skulle «vinne». En misfornøyd gruppe studenter ville det annerledes.

Nyvalgt NSO-leder: Skal feires med brask og bram

La planer i det skjulte

På konferansehotellet i Tønsberg samlet det seg en gruppe privatskolestudenter. De følte seg ekskluderte og ønsket større makt på landsmøtet. Derfor gikk i underkant av 20 studenter fra en rekke privatskoler på Øst- og Vestlandet, deriblant BI og Menighetsfakultetet, sammen i en felles stemmeblokk.

– Det var lite fokus på private institusjonene, og nesten alle diskusjoner handlet om gratisprinsippet. Det irriterte oss. Vi følte oss utenfor, sier en av initiativtakerne, som ønsker å være anonym.

De koordinerte seg gjennom Facebook og lobbet under radaren, helt frem til avstemningen. Koalisjonen satte seg ett mål. Landsmøtet skulle snus og underdogen Mats Beldo skulle bli NSOs neste leder.

Koalisjonen skulle vise seg å bli tungen på vektskålen.

– Hvilken rolle spilte Mats Beldo i dette?

– Beldo var ikke med, men fikk høre om kampanjen i etterkant. Han var takknemlig for innsatsen.

Fikk du med denne? Distrikts-Norge strikes back

Følte seg presset

Strategien gikk ut på å rekruttere og lobbe delegater fra private og mindre lærersteder for så å stemme i blokk. En som ble forsøkt lobbet natten før ledervalget var Ingvild Stavem, eneste delegat fra Arkitektur- og designhøgskolen (AHO).

– Det var tre stykker som tilnærmet meg på nach for å diskutere lederkandidatene. Men etter hvert dreide det seg om noe større, om å gi NSO følelsen av å «ikke undervurdere de mindre institusjonene». Derfor ville de stemme på kandidaten som ikke lå an til å vinne, som var Beldo, bare for å markere seg, sier Stavem.

Hun er enig i at små lærersteder får uforholdsmessig lite å si og fort blir overkjørt av universitetene i NSO-sammenheng.

– Men jeg synes hele episoden var ubehagelig. Jeg følte meg nesten presset av disse personene, som ba meg huske hvem jeg representerte og hvor min lojalitet lå, sier Stavem som så ble bedt om å holde kjeft og ikke nevne samtalen videre.

– Tror du flere ble presset til å stemme på Mats Beldo?

– Noen kan kanskje ha blitt revet med og tenkt at nå skal vi vise oss frem. Men jeg tror mange også reagerte som meg, og ikke ønsket å ta del i den bevegelsen, sier Stavem.

Ga Beldo seieren

Mye tyder på at koalisjonen var utslagsgivende for ledervalget. Lederkandidaten Hans Christian Paulsen bekrefter at det kun var et par stemmer som tippet landsmøtet i Beldos favør.

– Teknisk sett var det utslagsgivende. Det var veldig jevnt, og når det er snakk om 1-2 stemmer fra eller til, kan denne mobiliseringen ha avgjort det endelige valget, sier Paulsen.

Mange fra BI var åpne om sin støtte til Beldo, men fikk flere med seg rett før valget.

– Vi var flere som faktisk hadde tenkt å stemme på Paulsen, han virket flink og ålreit. Men vi ombestemte oss kvelden før valget, sier en fra koalisjonen.

Samme person forteller det var viktig å tydeliggjøre hvem som sto bak mobiliseringen

– Vi slapp ut hint om strategien vår rett før voteringen. Hvis ikke kunne vi ikke tatt æren for resultatet og markert oss som en maktfaktor.

Noen snakket sammen

Fam Karine Heer Aas representerte Det teologiske menighetsfakultetet (MF), som deltok i koalisjonen. Hun forklarer at Oslo-baserte MF hadde mer til felles med BI og Westerdals enn med sine kollegaer fra UiO.

– Vi snakket sammen på landsmøte for å diskutere hva vi skulle stemme, hovedsakelig i ledervalget. Vi hadde sammenfallende interesser, som gjorde det naturlig å koordinere oss, sier hun og legger til:

– Det var et ønske å stemme i blokk, men hver enkelt må stemme hva de selv mener er best for studentene de representerer.

Fersk maktkåring: Dette er Oslos mektigste studenter 30-21 plass og 20-11 plass(4)

Benekter lobbing

NSO-leder Mats Beldo sier han ikke visste om privatskolekoalisjonen, hverken under eller etter landsmøtet.

– Dette er nytt for meg. Det er naturlig å diskutere kandidatene innad i delegasjonene, men jeg ble aldri kontaktet av noe nettverk, sier Beldo.

Han kjenner seg heller ikke igjen i «lobbesirkuset» og forteller at det vanlige er at lederkandidatene diskuterer med delegasjonene i ordnede former.

– Jeg mener stemmekulturen på NSO er god, sier Beldo, som hevder han selv ikke lobbet for eget kandidatur, men snakket med alle som ønsket å diskutere.

– Hvor glad er du for at privatskolene ga deg jobben som NSO-leder?

– Det er alltid koselig å høre fra folk som stemte på meg. Men det var aldri snakk om noe nettverk. Det var en artig og jevn valgkamp. Det tenker jeg er positivt fordi det skaper engasjement og landsmøtet har vist at de hadde tillit til mitt prosjekt. Det er jeg takknemlig for, sier Beldo.

Hans Christian Paulsen jobber i dag for Universitas. Saken ble påbegynt før Paulsen ble tilknyttet redaksjonen og han har ikke hatt noe mulighet til å påvirke innholdet i artikkelen.