Jakten på lederstolen 2

– Jeg henter mye selvtillit fra det livet jeg har levd. Det å gå på jakt handler mye om å snike. Du går og sniker på et mål, og du leser terrenget for så å planlegge deretter. Også må du være litt smart. Det er ingenting som er bedre enn «the element of suprise», sier Ingrid Moe Albrigtsen (27).

Hun er den tredje kandidaten i rekken som ønsker å bli NSOs nye leder. Hun har et hjerte for jakt, våpen og villmark.

– Man må huske å puste og være bevisst på hvordan en ter seg. Kanskje jeg skal være en jeger i NSO, jeg har ikke tenkt over det egentlig, men jegervirksomheten er hvert fall en fantastisk avkobling.

Les mer: Vervveteranen Marianne Andenæs har meldt seg inn i kampen om Norges tyngste studentverv

Les mer: Alle foreløpige kadidater kan vise til lange CV-er. Hodejeger Bjørn Åstveit har vurdert dem

– Litt for snille

Nå er Albrigtsen leder for Studentparlamentet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, et verv hun har hatt i to og ett halvt år. Tidligere har hun operert som leder både i militæret og på folkehøyskolen, en rolle som har falt henne naturlig.

– Jeg har alltid trivdes og det har føltes veldig naturlig å innta lederrollen. Nå har jeg blitt bitt av studentpolitikkbasillen, noe jeg synes er utrolig spennende og utfordrende. Jeg brenner veldig for studentsaker, og jeg syns studentene i Norge er en viktig samfunnsaktør. Albrigtsen er ikke i tvil om at NSO kan bli bedre.

– Jeg er misfornøyd med de økonomiske prioriteringene som NSO har gjort. Vi har stadig mindre kontakt medlemslagene i mellom. Vi får færre muligheter til å møtes under paraplyen til NSO. Noe som gjør at vi er blind for hvor mange vi er, og hvor gode vi er. Jeg har ofte tenkt at NSO til tider kan være litt for snille, forteller hun.

Mer enn prestisje

Fra før har Albrigtsen en bachelor i eiendomsmegling. Hun tror studiene har gitt henne evnen til å selge inn sin sak og ha tro på den, noe hun mener er viktig for en leder.

– Jeg er jo veldig ærlig og direkte. På godt og vondt. Men det er viktig at NSO er inkluderende, samlende og tørre å gå i front når ting røyner på, sier hun.

Hun beskriver seg selv som jordnær og som leder finner hun stadig nye ting å glede seg over.

– Mine små gleder som leder er når jeg klarer å engasjere. Når jeg ser studenter adoptere studentpolitikk, de som virkelig begynner å tenke nye tanker og brenne for det. De som produserer og tenker tanker som ikke engang jeg har tenkt, og når resultatene kommer tilbake igjen. Det blir jeg glad av.

Plan B

Tre ledere har nå meldt sitt kandidatur i kampen om Norges tyngste studentverv. Den første var Marianne Andenæs, vervveteran og tidligere leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, og med de to nye kandidatene har striden strammet seg til.

– Har du noen planer for hva du skal gjøre om du ikke får jobben?

– Mamma har lært meg at jeg alltid må ha en plan B. Og plan B er at jeg skal inne meg et politisk parti. Så skal jeg engasjere meg i det før jeg drar hjem til Tromsø for å bli eiendomsmegler.