– Et tapsbudsjett

– Studentøkonomien er sårbar fra før av. Vi vet at studentene ikke får endene til å møtes dersom de kun lever på studiestøtten.

Det sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) til Universitas etter fremleggelsen av regjeringens forslag til statsbudsjett. I år som i fjor fikk ikke NSO det slik de ville, nemlig en festet økning av studiestøtta.

Regjeringen besluttet imidlertid å justere studiestøtta, slik at den treffer prisveksten vi ser i samfunnet bedre. Det vil gi hver heltidsstudent 328 kroner mer å rutte med i måneden. Det er ikke nok, ifølge NSO-lederen.

– Når vi ikke ser en økning, betyr det at studentøkonomien fortsatt er på det lave nivået som vi i mange år har sagt at må økes for å ha heltidsstudenter. Nestleder i NSO Simen Oftedahl stemmer i:

– Så lenge studiestøtta ikke blir knyttet til grunnbeløpet er det opp til stortinget å prisjustere den hvert år. Det betyr at vi hvert år må kjempe for at studentenes kjøpekraft ikke blir dårligere, fortsetter han.

Abid Raja ser rødt

Studentlederne får støtte fra en rekke partier på stortinget, deriblant Venstre. Stortingsrepresentant Abid Raja mener dette på ingen måte er studentenes budsjett.

Raja reagerer på at regjeringen foreslår at utenlandsstudenter må betale skolepenger, og at norske studenter som studerer i utlandet blir kuttet i stipendandelen. Venstrepolitikeren har heller ikke mye til overs for regjeringens prisjustering av studiesøtta.

– De øker ikke studiestøtta utover 300 kroner i måneden. Det er et slag mot studentenes hverdag og økonomi, tordner Raja til Universitas i etterkant av fremleggelsen, og viser til studenters situasjon under pandemien.

– Man kommer ikke med noen ekstraordinære midler for å avhjelpe. Dette er et tapsbudsjett for studentene: både norske og utenlandske studenter, og norske studenter i utlandet. Regjeringen varslet lenge at dette ville bli et stramt budsjett.

Raja noterer seg derimot at det er et «gedigent» budsjett, og at regjeringen har prioritert å bruke penger på å blant annet reversere former. Da venstre satt i regjering før Ap og Sp kom til makta, økte de studiestøtta fra 10 til 11 måneder.

Samtidig rapporterer studenter stadig om stramme kår, og NSO anslår at den gjengse student går over 5000 kroner i minus i måneden, om de lever utelukkende på støtta.

– Mange studenter vil tenke: det var fint, men jeg havner fremdeles under fattigdomsgrensen. Hva tenker du om det?

– Man må måles mot valgløftene. Vi gikk til valg på 11 måneders studiestøtte, og det gjennomførte vi. Regjeringspartiene gikk til valg på å styrke studentenes kjøpekraft, men det gjør de ikke.

SV lover å kjempe

Uken før statsbudsjettet ble lagt frem, forsikret SV overfor Universitas at de vil kjempe for studentene når de skal forhandle med regjeringen om statsbudsjettet. NSO-ledere Godal Dam ser nå til SV, og håper de kan tale deres saker i forhandling.

Etter fremleggelsen av budsjettet, sier stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) at de kommer til å slå et slag for studentene.

– Situasjonen norske studenter står i nå, gjør at de virkelig merker de økte prisene. Det er klart vi må gjøre noe for studenters økonomi hvis målet er lik rett til utdanning, sier Fylkesnes.

– Hvilke punkter vil dere prioritere i forhandlingene med tanke på studentene?

– Det kan jeg foreløpig ikke si. Nå skal vi se hva regjeringen har kommet med. Det er jo spesielt de tingene som handler om fordeling som vi ser på, og hvilken gruppe som rammes hardest av økte priser.

SV ønsker å knytte studiestøtta til 2G, i motsetning til NSOs krav om 1,5 G. G står for grunnbeløpet i folketrygda. På spørsmål om hvordan de skal få til det, svarer Fylkesnes at det er viktig å signalisere at SV ser studentene og deres situasjon.

Han understreker at det ennå ikke er landet hva som blir siktemålet for de ulike sakene i forhandlingene.

– Kan dere love studentene noe som helst i forhandlingene som kommer?

– Vi lover å kjempe på, sier Fylkesnes.

Regjeringen svarer

Statssekretær i kunnskapsdepartementet Oddmund Løkensgard Hoel mener imidlertid regjeringen leverer et godt budsjettforslag.

– Du sier at dere justerer studiestøtta etter konsumprisindeksen, men det er andre ting som blir dyrere, som leiekostnader, og det går jo ikke på konsumprisindeksen?

– Det viktigste i studentøkonomien er husleie. Nå har vi hevet kostnadsrammen for studentboliger, og vi har alt i dag fått melding om at prosjekter som har ligget på is i flere år blir realisert.

Å få fart på byggingen av studentboliger anser han som noe av det viktigste for å få fart på studentøkonomien. Statssekretær Hoel understreker at statsbudsjettet er stramt som følge av dagens økonomiske situasjon.

– Vi endrer også tidspunkt for å beregne prisvekst for neste studieår. Basislånet øker dermed med 3 600 kroner neste år for alle studenter for studieåret 2023–24, sier Hoel og utdyper:

– Det vil si at støtten blir rundt 1500 kroner høyere enn om vi hadde lagt det tidligere anslaget til grunn, slik vi vanligvis gjør. Jeg er glad for at vi på den måten bidrar til at studentene får noe høyere kjøpekraft enn de ville fått uten disse ekstra pengene.