Studentdemokrati for dummies

– Parlamentet skal jo representere studentenes meninger. Når jeg går ut og snakker sier jeg at dette er det studentene ved UiO mener.

Det forteller den nybakte lederen for Studentparlamentet, Sondre Matthias Klungland. Sammen med parlamentets arbeidsutvalg jobber Klungland fulltid for å få gjennomført parlamentets politikk. Politikken er vedtatt av parlamentets medlemmer, på vegne av alle studentene ved Universitetet i Oslo.

Studentparlament på hvert lærested

Klungland ble før sommeren valgt inn av Studentparlamentets medlemmer, som igjen er valgt av studentene på UiO. Hvordan studentdemokratiene er organisert, varierer fra institusjon til institusjon. Hos Studentparlamentet ved Oslomet stiller representanter fra hvert fakultet til personvalg, mens man ved UiO opererer med lister. Hver liste er dannet av studenter som har gått sammen om en felles politikk. 

Jo flere stemmer en liste får til valget, jo flere fra listen får seter i parlamentet. UiO sitt parlament har 34 seter. 26 av dem går til listene og åtte av dem representerer studentutvalgene på de ulike fakultetene. 

Seks representanter blir stemt frem av Parlamentet til å sitte i arbeidsutvalget. Klungland leder arbeidsutvalget, som har til oppgave å få gjennomført politikken parlamentet vedtar. 

For å få gjøre det arbeider utvalget med dialog med ulike organer på universitetet, det være seg fakulteter eller ledelsen. Møter med rektoratet har de jevnlig, men for å få fortgang i sakene er det ofte møter med dekan og studentutvalg som gjelder. 

– Har dere egentlig noen reell makt?

– Vi har ikke noe utøvende makt. Den mest formelle makten vi har er representasjonen vår i universitetsstyret. Der har vi to representanter fra parlamentet. 

Den nybakte lederen påstår likevel at innflytelsen til parlamentet er stor.

– Våre uttalelser betyr mye. Hvis vi går hardt ut om noe vi er uenige i, blir det et renommeproblem for universitetet. Så de må ta hensyn til oss.

Velferdsting for alle tilknyttet SiO

Studentdemokratiene påvirker ikke bare på institusjonsnivå. Hvert år sender studentparlamentene representanter til Velferdstinget i Oslo og Akershus. Institusjoner med over 1500 studenter får fast plass i Velferdstinget. I dag er dette 6, kalt "de større". Dette er UiO, OsloMet, Kristiania, BI, VID og Politihøgskolen. "De mindre", altså de 21 institusjoner med under 1500 studenter hver, har 4 faste plasser inneværende periode, med alle de samme rettigheter som "de store".

– Vi dekker alt som foregår utenfor lesesalen, fra kollektivtrafikk til studenthelse, forteller Oliwia Skowron, leder for Velferdstinget i Oslo og Akershus.

Velferdstinget representerer 77 000 studenter ved 27 forskjellige institusjoner. 

– Sammen skaper vi en felles front for alle Oslo-studenter. 

Ifølge Skowron har Velferdstinget stor innflytelse på samskipnaden SiO, som har til oppgave å ivareta Oslo-studenters velferd. Velferdstinget er med på å fordele midlene fra semesteravgiften, som alle studenter tilknyttet SiO betaler hvert halvår. Velferdstinget har blant annet fått gjennom SiOs tilbud om sovesaler. 

SiOs hovedstyre, som blant annet bestemmer hvilke tilbud samskipnaden skal ha, består av ti medlemmer, hvorav fem av dem er studenter valgt av Velferdstinget. Styreleder Eilif Tanberg har dobbeltstemme, noe som gir studentene flertall. 

– SiO er ikke bundet til vår politikk, men de skal etterstrebe den. Vi pusher på at vår politikk skal få gjennomslag i hovedstyret.

Det er ikke bare SiO som får kjørt seg. Gjennom lobbying opp mot byrådet har Velferdstinget blant annet fått innført en studentstrategi som skal kartlegge tiltak for Oslos studenter.

– Studentmeldingen er det vi som har fått gjennomslag for, forteller Skowron stolt.

NSO jobber for alle landets studenter

Politikk som omhandler hele Norges studentmasse, er det Norsk Studentorganisasjon (NSO) som tar seg av. NSO representerer 270 000 studenter over hele Norge. Organisasjonen består av 34 medlemslag som er studentdemokratiene til de forskjellige utdanningsinstitusjonene. 

Arbeidsutvalget jobber fulltid med å få gjennomføre NSOs politikk. Lederen for NSO, Kaja Ingdal Hovdenak, beskriver NSO som en avlastning for studentparlamentene ved institusjonene.

– NSO møter opp på Stortinget. Så de lokale kan fokusere på nettopp det lokale, sier hun. 

Ifølge Hovdenak ligger mye av arbeidet til NSO i statsbudsjettet. I år legges det endelige budsjettet frem den 7. oktober. Frem til da er det politisk påvirkning som er på agendaen. 

– Det gjelder å være på riktig sted til riktig tid, sier Hovdenak. 

– Hva har vært de største seirene for NSO?

– Det må være elleve måneders studiestøtte for studenter, økt studiestøtte de siste to årene og studentombud for alle institusjoner i landet. 

Vil ha større deltagelse

Ved årets valg til Studentparlamentet ved UiO lå oppslutningen på 12, 59%. Selv om det er en økende trend fra tidligere år, mener parlamentsleder Klungland at tallene må opp. 

– Hele mandatet vårt ligger jo i valgdeltakelsen. Parlamentet skal representere studentenes meninger, sier han. 

Dermed er oppfordringen til studentene klar. 

– Hvis du ønsker å påvirke, er det Studentparlamentet du skal bruke. Vi har muligheten til å forme UiO ganske så grundig etter politikken vi vedtar, sier Klungland. 

Klungland mangler ikke eksempler på saker parlamentet har fått gjennomslag for. Alt fra «Mine Studier» på app til å opprette studentombud. 

– Også digitalisering av eksamen. Nå er det jo et spørsmål om man skal ta noen skritt tilbake på grunn av KI, så der vil vi involvere oss og representere studentstemmen, sier han. 

Ifølge Klungland spilte også parlamentet en viktig rolle i beslutningen om å få de palestinske medisinstudentene inn til Norge.

– Jeg var aktiv og uttalte meg på vegne av parlamentet. Det er vanskelig å måle hvor mye det påvirket, men det endte jo med at statsministeren overstyrte UDIs vedtak. Jeg tror helt klart Studentparlamentet spilte en rolle i det.