Nå er det Sigve som bestemmer

På en solfylt dag på Blindern møter Universitas Sigve Næss Røtvold (25). I helgen ble han valgt til leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), studentenes nasjonale interesseorganisasjon. Universitas fikk tak i ham på en sårt trengt fridag i det som har vært en veldig hektisk periode. Akkurat nå jobber han som velferds- og likestillingsansvarlig i NSO, og begynner derfor det tredje pauseåret fra lektorstudiene på Universitetet i Oslo (UiO). Til masterveilederens store fortvilelse, påpeker han og ler.

Studentpolitikeren Sigve

Vi setter oss på en benk foran Georg Sverdrups hus på Campus Blindern. Røtvold forteller om helgens landsmøte, der det ble vedtatt nytt prinsipprogram, handlingsplan og en internasjonal plattform. Han er opptatt av viktigheten av å stå på talerstolen for å snakke for dem som ikke får stått der. – Det er ikke alle studenter i alle land som har de samme mulighetene, så vi må bruke det at vi er så heldige til å vise solidaritet med de som ikke har de samme mulighetene som oss, sier han. Det er stortingsvalg til høsten og Røtvold forteller at NSO har jobbet lenge for å få studentpolitikk inn i partiprogrammene. Han sier fornøyd at Senterpartiet i helgen har vedtatt NSOs krav om å knytte studiestøtten til 1,5 G (1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, journ.anm.). Han ønsker at så mange partier som mulig skal prioritere studentene, og at politikerne selv føler eierskap til studentsakene.

Starten på SigveI det vi passerer Villa Eika, som huser Studentparlamentet ved UiO (SP) og Velferdstinget i Oslo og Akershus, forteller Røtvold om da han begynte å bli aktiv i studentlivet. Før han flyttet ned til Oslo fra Mo i Rana som lektorstudent i tysk og historie hadde han aldri hatt et politisk verv. Det var gode faddere som startet hans engasjement på lektorstudentenes pubkjeller. Der startet han som frivillig og satt i styret i til sammen fire år. Videre dro gode venner ham med til Studentparlamentet, som var annerledes, men fortsatt engasjerende. Der satt han som studie- og læringsmiljøansvarlig. – Jeg merket at jeg ikke fikk gjøre så mye med rammene rundt det fysiske læringsmiljøet ved å sitte i styret i en studentforening, men det fikk jeg gjort om jeg jobba opp mot universitetsledelsen, forklarer Røtvold.

Skippertaksstudenten Sigve

Det vises at Sigve liker å være student. Når vi spør ham hva den beste delen av studenttilværelsen er, så er svaret enkelt. – Det er jo alle de flotte folkene man får tilbragt tid med, og alle vennene man får, sier han. Tydelig ble dette da vi senere gikk til Kjelleren på Helga Engs bygg. I nærmest hver etasje kom en ny person bort for å gratulere. Med tanke på hvor mye tid som har gått til annet enn å studere var vi nysgjerrige på hva slags student Røtvold er. – Jeg må si at jeg er en skippertaksstudent, dessverre. Det er kanskje fordi jeg har blitt så engasjert i ting da, innrømmer Røtvold. Allikevel har han sluppet å ta opp fag på nytt, og til og med tatt 50 studiepoeng ekstra i nordisk, i tilfelle han skulle ønske å hoppe inn som lektor i norsk i fremtiden.

Lyriske Sigve

Det finnes fortsatt en Sigve som hverken er student eller politiker, bare en mann fra Mo i Rana som trenger å koble av. En Sigve som liker å se på reality-TV eller spille Heartstone på mobilen, og en Sigve som oversetter sangtekster, skriver dikt og får kil i hjernen når lyrikken rimer. – Jeg har skrevet om så mye forskjellig, som da man gikk over til de nye sedlene. Det ble et dikt om overgangen fra Birkeland til en torsk og Munch til en bølge, fniser han Kjærligheten for lyrikk bærer videre til hans kjærlighet for Bob Dylan, samt hans urokkelighet. Mens vi diskuterer den nylig utgitte biografifilmen reflekterer Røtvold over at Dylan sto imot press og ikke lot andre diktere hva han skulle skrive om, og at det er kvaliteter han liker, selv om han ellers ikke fremsto så hyggelig.

Sympatiske Sigve

Røtvold tenker hardt på hvilken film som sist fikk ham til å gråte, før han svarer 1993-filmen Philadelphia med Tom Hanks. Den handler om en advokat som blir sparket fra jobben sin grunnet at han har AIDS, og går til rettssak mot arbeidsgiveren. Han vinner, men er allerede død innen den tid. – Jeg kjenner veldig lett på urettferdighet, spesielt når det gjelder andre, ikke bare meg selv, sier han. Det er noe han sier å ha sett og følt gang på gang gjennom arbeidet i studentpolitikken. – Det er noe av det som gjør at engasjementet mitt brenner, at studenter ikke får en tilstrekkelig støtte som gjør at man kan prioritere studiene over at man må jobbe for å dekke husleia, funderer Røtvold. Han viser til en undersøkelse blant sykepleiestudenter fra Studiebarometeret som viste at de i gjennomsnitt bruker 51,3 timer i uken på studier og jobb. For at studenter skal kunne fokusere fullt på det å være student, mener han at en økning av studiestøtten til 1,5G er nødvendig. Han peker på at studiestøtten har økt med ti prosent de to siste årene som grunnen til at det er viktig å fortsette å ta det opp med politikerne. – Det prioriteres annerledes i statsbudsjettet, som er hvorfor det tar lang tid å nå 1,5 G, men vi skal være tydelige på at man må prioritere studentene også. Fortsetter vi presset så kommer vi oss gradvis dit, sier han bestemt. Røtvold peker også på kutt i høyere utdanning som har ført til økte avgifter for studentene. Studenter fra utenfor EU/EØS får en betraktelig mye større studieavgift, og man må betale for å kunne ta opp beståtte eksamener for å forbedre karakter. Han mener at det bryter med gratisprinsippet, og at vi mister dyrebar kompetanse ved å legge den økonomiske byrden på studentene. Samtidig frykter han at kutt vil gå utover utdanningskvaliteten.

Helhetlig Sigve

Selv når han svarer på Universitas lettbente intervjuspørsmål mot slutten av intervjuet, glir tematikken over i studentpolitikken. Dette sier sitt om den påtroppende NSO-lederen. Studentpolitikeren, skippertaksstudenten, lyrikeren og sympatisøren kan enn så lenge ikke adskilles. Betryggende er det kanskje at «Norges mektigste student» er som oss. Avslutningsvis hadde han en siste ting å si til alle studentene han skal representere det kommende studieåret. – Det er så viktig å engasjere seg og å nyte den tiden man har som student. Gjør det, så kommer vi til å kjempe for at den tida blir enda bedre.