Hva i alle dager er det egentlig vinfolk snakker om?

Til tross for stadig minkene kjøpekraft hos studenter har vi kommet til et punkt der alle som studerer i Oslo og omegn har minst en irriterende vinsnobb i sin sosiale krets. I min krets er det meg. Kanskje er det naturvinshipstere som drikker grumsete vin eller BI-studenter som har sust forbi lånekassens inntektsgrense med champagnen i hånda. Muligens lurer du bare på hvordan du skal unngå å bli flau når betjeningen på polet spør deg om du skal drikke vinen til mat. Uansett, frykt ikke! Universitas har deg. Her kommer en liten liste over ord du burde kunne eller ord som gir deg en indikasjon på at det er lov til å sone ut på vors:

• Alkohol: Høy alkohol gir fyldig vin, lav alkohol gir lett vin. Høy alkohol gir søndager med joggedress og frossenpizza og lav alkohol gir søndager med olabukse og frossenpizza. NB! Alkoholen i vin kommer av gjæringen av sukker. Viner med høyt sukkerinnhold og høy alkohol er derfor sjeldent (sorry 18-åringer).
• Fylde: Her kan du tenke forskjell på sirup og vann. Sirup er fyldig, og vann er vann. Fylde i vin kommer fra alkohol eller sukker og gjør at vinen føles kraftig og «fyller» munnen din.
• Friskhet: Brukes ofte om syrenivået i en vin. Hvis en vin er veldig frisk, er den ofte veldig syrlig.
• Tørrhet: Fravær av sukker i en vin. En tørr vin har som regel under 3 gram sukker og føles friske. Halvtørre viner har litt sukker, men kan fortsatt føles friskere. Viner som er søtere enn halvtørre kan du spørre besteforeldrene dine om.
• Fruktighet: Hvor mye smak av frukt en vin har. Mange tror at fruktige viner er søte, men det er feil. Fruktige viner smaker mye frukt og lite av andre ting som: vanilje, kokos, krydder eller kjøtt.
• Sødme: Hvor søt vinen oppleves.
• Sødmefull: Sier noe om hva slags smaker som er i vinen, men ingenting om sukkerinnholdet. Her kan man tenke forskjellen på umodne og modne epler.
• Tanniner/garvestoff: Her kommer innslaget dere alle har ventet på. Hva i helvete er egentlig tanniner? Svaret er at det er rester av stilk, druesteiner og drueskall som blander seg med vinen og gjør at vinen føles strammere og mer «strukturert». Enkelt fortalt er det tanniner som gjør at man blir tørr i munnen av å drikke rødvin. NB! Verken du eller tanta di er allergisk mot tanniner. Det er umulig at du får vondt i hodet av å drikke flytende drueskall, men det du får vondt i hodet av er de 14,5 prosentene med alkohol du chugger i deg uten å drikke vann.

Hvis du virkelig vil kjenne på forskjellen mellom mye og lite tannin kan du teste ut disse to vinene en dag du er ekstra tørst:

Castillero del Diablo produserer vanvittig mye vin til en vanvittig hyggelig pris. Mange kjenner Cabernet Sauvignon fra denne produsenten som et alternativ til Gato Negro, men her er vi over på en lysere og lettere vin. Vinen smaker pent av lyse røde bær, grønne blader og litt vanilje. Pinot Noir er en drue med tynt skall. Dette er med på å bidra til at vinen har relativt lavt nivå av tanniner. Denne er lett å helle i seg, men du kommer til å få vondt i hodet uansett.

Noen kjenner kanskje igjen Ioppa som sommerens store roséfavoritt, men Ioppa lager vin for resten av sesongene også. Denne vinen er laget på 100% nebbiolo. Nebbiolo er en drue med tykt skall som nesten alltid gir viner med høyt innhold av tanniner. Ioppa Colline Novaresi Nebbiolo 2021 (*trekker pusten dypt*) lukter av mørke kirsebær, urter og litt skinnveske. Både navnet og vinen fyller munnen med mye smak og tannin. Tanninrike viner som denne egner seg ofte best til proteinrik mat, som for eksempel gryteretter, kjøtt eller tofu.

Er du uenig i noe jeg har skrevet eller synes du at vinspalten har blitt altfor pretensiøs?

Gjerne send meg en mail med ris og ros til: provaatadegselvmindrehoytidelig@hotmail.com