En av tre vil ha forbud

– Bruk av niqab i undervisningssituasjoner er en faglig og profesjonell umulighet. Det er helt uakseptabelt, sier Lars Gule, førsteamanuensis ved Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Oslo (HiO).

Han er overrasket over at 28 prosent av Norges befolkning mener at niqab må være tillatt i undervisnings- og eksamenssituasjon i høyere utdanning. I en landsdekkende undersøkelse utført av Sentio på oppdrag fra Universitas og Norsk Studentunion (NSU), kommer det frem at 36 prosent av Norges befolkning ønsker et forbud, mens 35 prosent oppgir at de misliker det, men at det bør være opp til den enkelte.

– Folk må gå kledd akkurat slik de vil, men ikke i alle situasjoner. Det eneste fornuftige og praktiske er at det kommer et forbud i undervisningsinstitusjoner, sier Gule.

Han tror derimot vi kan få se mer niqab-bruk framover.

– Det later til at en trend med tydeliggjøring av kulturell og religiøs identitet har fått et oppsving blant muslimer i den vestlige verden, sier han.

Andelen som støtter Gules forslag om forbud er høyest i aldersgruppene 50-59 og 60 år eller eldre. Henholdsvis 50 og 47 prosent av de spurte i disse aldersgruppene synes niqab bør forbys. Det er minst toleranse for bruk av niqab blant FrP-velgere, 57 prosent av disse er ifølge undersøkelsen for et forbud.

Minimalt problem

Ved HiO ble det i vår nedsatt et utvalg som vurderte bruk av niqab i undervisningssituasjoner. Konklusjonen ble at det ikke kunne forbys. Også ved Universitetet i Oslo (UiO) har saken vært oppe, men det er ikke aktuelt med et forbud.

– Vi anser dette for å være et minimalt problem. Blir det en sak får vi ta det når det kommer, sier viserektor ved UiO, Inga Bostad.

Hun ser likevel problemer knyttet til bruk av niqab.

– Jeg forstår Gules argumenter, og er langt på vei enig i mye. Det er mange grunnleggende problemer forbundet med slike kulturelle og religiøse uttrykk. Niqab er ganske spesielt. Samtidig er vi opptatt av å møte den enkelte hvis dette skulle bli et problem.

Bostad mener det både handler om prinsipper og den enkeltes frihet, og at undersøkelsens resultater vitner om at folk ser at dette er en sak med flere sider.

– Skremmede

Leder i NSU, Per Anders Langerød, har imidlertid en annen tolkning.

– Er det så sterk motstand? Dette er skremmende og sjokkerende, er hans umiddelbare kommentar.

– Klesplagg, oppførsel, væremåte og religiøse symboler må aldri bli en del av et regelverk for universiteter og høyskoler. Debatt, mangfold, åpenhet og demokrati veier tyngre enn alle andre prinsipper. Er det ett sted som skal være åpent er det akademia.

Generalsekretær i Islamsk Råd Norge Shoaib Sultan stiller seg også kritisk til et eventuelt forbud.

– På mange måter er ikke niqab nødvendig, men vi ønsker ikke forbud. Da er det bedre å gå i dialog med de som bruker det, dersom slike situasjoner oppstår.

Han får støtte av leder i Muslimsk Studentsamfunn, Usman Rana.

– Individets frihet må få førsteprioritet. Alle får praktisere sin tro, spesielt i et liberalt demokrati, sier Rana.

Han synes ikke debatten er betimelig.

– Vi ser så klart utfordringer med heldekkende slør i en læringssituasjon, men dette er å gjøre et ikke-problem til et problem. Niqab er ikke påbudt i islam, og ytterst få bruker det.

Niqab i Tromsø

I høst fikk imidlertid Universitet i Tromsø (UiTø) sin første niqab-brukende student. Medisinsk fakultet, der studenten er tatt opp, ba da Forsknings- og studieavdelinga (FSA) på UiTø om å se på situasjonen. FSA konkluderte med at UiTø bør «utøve varsomhet» i slike spørsmål og at det er «lite ønskelig» at UiTø blir den institusjonen som tar initiativ til et regelverk rundt dette. Professor ved medisinsk fakultet ved UiTø Georg Sager forteller om en spesiell situasjon.

– Det er uvant. Vi har aldri opplevd dette før, og måtte ha rådgivning i forhold til hvordan vi skulle håndtere det.

Studenten som er fra Pakistan ble i høst tatt opp på en internasjonal mastergrad i farmakologi.

– Det kan bli et problem med vedkommendes sikkerhet, ettersom faget er eksperimentelt og med laboratorievirksomhet. Jeg er veldig betenkt til situasjoner der en skal håndtere farlige stoffer, en trenger jo alle sine sanser fullt ut. Men vi prøver å tilrettelegge så vi unngår de verste risikoene, sier Sager.

– Er det problematisk på et kommunikasjonsmessig plan?

– Både ja og nei. Vi gjør så godt vi kan, og det går bra, men at det er veldig fremmed er helt klart.

Redusert tillit

For Gule ville imidlertid en lignende situasjon vært mer problematisk

– Jeg aksepterer ikke å bære så store byrder som redusert tillit og kommunikasjonsmulighet på grunn av andres religiøse valg. Det er nettopp det niqab-brukerne krever. Hadde jeg jobbet i en butikk og en med niqab kom inn ville jeg bedt vedkommende ta av seg masken før jeg hadde ekspedert henne. På samme måte som hvis en med finlandshette hadde kommet inn.

– Så du vil ikke snakke med personer med niqab?

– Nei. Og det er fordi de allerede har kommunisert at de ikke vil snakke med meg.

Førsteamanuensis i religionshistorie Hanna Havnevik reagerer på Gules utspill.

– Jeg er helt uenig med Gule og har ingenting i mot bruken. Med et forbud tror jeg bare vi skaper mer motstand mot majoritetskulturen i Norge.

Havnevik tror et forbud ville fått utilsiktede konsekvenser.

– Et forbud kan gi negative reaksjoner, og skape en mer tilspisset og politisert situasjon. Niqab vil da kunne bli brukt mer som et bevisst virkemiddel, som en protest.