Hijabforhandler om nikabforbudet: – Det kommer til å skape avstand

På Oslo Hijab Hus får man kjøpt hijaber i alle regnbuens farger. Butikken i Storgata tilbyr også nikaber til de som skulle være interessert. Etterspørselen er imidlertid liten.

– Det er veldig få som bruker nikab, så dette er ikke en viktig debatt, forteller daglig leder Foad Naser.

Han forteller at butikken vanligvis selger rundt én nikab annenhver måned – primært til norske konvertitter eller ikke-muslimer som for eksempel driver med teater.

Men når debatten raser som mest øker også salget. Naser husker tilbake til 2015 da salget av nikab tok av, og han solgte ti i løpet av en uke. Han er redd for hva slags følger et forbud kan få.

– Man kommer til å skape større avstand mellom de det handler om og samfunnet ellers. Flere av kjøperne sa at de ville bruke nikab for å markere motstand mot et forbud, sier han.

UiOs offisielle standpunkt: Sier tydelig nei til forbud

– Hindrer kommunikasjon

Til tross for den lave etterspørselen har nikab-debatten nådd nye høyder den siste tiden. I en kronikk i Aftenposten 5. oktober ladet 34 akademiske profiler kanonen, og tok til orde for at nikab må forbys ved utdanningsinstitusjonene. Oppropet var undertegnet av blant annet Raino Malnes, Nina Witoszek, Terje Tvedt og Janne Haaland Matlary, og var en reaksjon på at syv av de åtte universitetene i Norge avviser regjeringens forslag om forbud.

– Vi bør ikke la være å stille krav til de som deltar i offentlig meningsutveksling, på grunn av fjerne og diffuse farer. Langt viktigere er den umiddelbare virkningen maskering vil ha. Den vil gjøre det mulig å unndra seg ansvaret for sine meningsytringer. De som ytrer seg må våge å vise ansikt, i bokstavelig forstand. Dessuten er maskering en kilde til utrygghet i det offentlige rom, sier Raino Malnes professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo til Universitas.

– Vil det at man har en deltaker med nikab gjøre situasjonen mindre fruktbar for de andre som deltar i en seminargruppe for eksempel?

– At noen maskerer seg, ødelegger selvsagt ikke universitetet, men maskering forringer det oppriktige og omsvøpsfrie ordskiftet som er et nødvendig vilkår for intellektuell utvikling, argumenterer Malnes.

Leserinnlegg: Meningsløst nikabforbud

Kvalifikasjonskrav

Lars Gule, førsteamanuensis ved fakultetet for lærerutdanning og internasjonale studier ved HiOA, var blant de første som tok til orde for å forby tildekking av ansiktet i utdanningsinstitusjoner. Han avviser sterkt argumentet om at man må inkludere alle grupper.

– Noen sier at alle har lik rett til utdanning. Det er ikke sant. Universiteter og høgskoler har en rekke kvalifikasjonskrav. En person på Blindern ble utvist på grunn av kroppslukten og endte opp som uteligger, og man kan ikke møte opp toppløs til forelesning – det er uaksptabelt og forstyrrer undervisningen. Hvis vedkommende som bruker nikab insisterer på å delta, forventer hun at de andre skal velge å kommunisere med en person som er fraværende som om hun er nærværende, sier Gule.

INTERVJUET: Alle vet at Frp er imot Nikab

Delvis forbud

Curt Rice, rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, mener i likhet med Naser at et generelt forbud mot tildekking av ansiktet ved utdanningsinstitusjoner svarer på et problem som ikke finnes.

– Jeg er imot regjeringens forslag om et nasjonalt forbud, men det er ikke fordi jeg støtter bruk av nikab. Jeg er imot et nasjonalt forbud fordi vi ikke trenger det. Dette er en løsning på jakt etter et problem, og vi har ikke et problem her. Det fascinerer meg at vi har en offentlig sektor med kapasitet til å jobbe fram slike forslag, sier Rice.

Rice viser til at utdanninger allerede har rett til å innføre forbud ved visse utdanningsprogrammer, begrunnet i forhold som gjør tildekking spesielt problematisk der.

– Vi har allerede noen programmer på HiOA hvor det er et forbud, men jeg ønsker å drive med integrering, og da kan man ikke utelukke noen bare på grunn av et religiøst plagg. Man må gå inn i dialog på individnivå, og prøve å forstå hverandres situasjon. Et nasjonalt forbud er et ekskluderingstiltak, ikke et inkluderingstiltak, sier Rice.