– Straffer studentene

– Det er et utrolig dårlig forslag. Det vil straffe studenter som jobber ved siden av studiene, sier nestleder i Unge Aksjonærer og finansstudent ved Handelshøyskolen BI, Fabian Harang.

I det foreløpige statsbudsjettet for 2012 foreslås det at stipend og lån til utdanning også skal behovsprøves mot kapitalinntekten man får av aksjer og fond. Det betyr at om du tjener over 145 400 kroner i året blir deler av stipendet gjort om til lån. Slik ordningen er nå kan man tjene ubegrenset mye på fond og aksjer uten at det går utover stipendet.

– Forslaget innebærer at det bevilges 10 millioner kroner mindre til stipend for høsten 2012, sier fungerende informasjonsdirektør i Lånekassen, Solbjørg Sørensen.

Det er likegyldig om man når grensen med kapitalinntekt eller vanlig inntekt.

– Noen flere vil få redusert stipendet på grunn av inntekt og noen færre vil få redusert stipendet på grunn av formue, men vi har ikke oversikt over hvor mange studenter som berøres, sier Sørensen.

– Skritt i feil retning

Finansstudent Harang mener forslaget vil hindre studenters muligheter til å få nyttig erfaring ved siden av studiene.

– Det begrenser muligheten for studenter for å få nyttige kunnskaper om fond og aksjer. Om du studerer finans lærer du like mye ved å jobbe med aksjer som ved å lese om det, sier han.

Finansstudent og fungerende leder for Børsgruppen Aktie på BI, Sigurd Dons, mener forslaget er et skritt i feil retning.

– Når prisstigningen i samfunnet ikke har korrelert med summen studenter får i lån og stipend kan man ikke hindre studenter i å tjene penger ved siden av studiene. Vi blir fattigere og fattigere, og hvis man da skal sette større begrensninger på hva man kan tjene ved siden av vil det bare bidra til å senke levestandarden til studentene, sier Dons.

– Rettferdig fordeling

Avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet, Ellen Carine Smogeli, mener forslaget vi bidra til en mer rettferdig fordeling av stipendmidler.

– Den foreslåtte endringen vil bidra til en mer rettferdig fordeling av stipendmidlene fordi behovsprøvingsgrunnlaget mot stipend fra Lånekassen blir mer fullstendig, sier hun.

Hun mener kapitalinntekter i stor grad vil bestå av midler som er disponible, og vil medføre at søkerens likviditet er bedre enn for personer uten kapitalinntekter.

– Behovsprøvingen begrenser kun hvor stor andel av lånet som kan omgjøres til stipend. Det vil ikke påvirke hvor mye penger man har å rutte med under studiene fordi søkeren kan velge å ta opp fullt lån, sier Smogeli.

Tvinges ut på jobbmarkedet

Harang mener dagens studenter er i en situasjon hvor de er nødt til å jobbe ved siden av studiene.

– Når man får et stipend på 6800 kroner i måneden og man har en gjennomsnittlig leiepris på rundt 7000 kroner i måneden i Oslo, så er jo studenter nødt til å jobbe ved siden av studiene. Og når du bare kan jobbe for 145 400 kroner i året ender du opp med en årsinntekt på 240 000 kroner. For å sette det litt på spissen er det nesten like mye som du får om du er arbeidsledig, sier han.

Harang mener forslaget også hindrer studenter i å bidra i samfunnet.

– Staten oppfordrer deg til ikke å tjene penger, og det er et problem. At man ikke skal belønnes for å bidra til samfunnet ved å jobbe eller investere i aksjer eller fond. Det å investere i aksjer er også å bidra med verdiskaping.

– Mener du at kapitalinntekt ikke bør være en del av beløpet man kan ha som inntekt for å få maksimalt stipend?

– Det er jo klart at dersom du har for høy inntekt, så trenger du ikke stipend og lån, men det burde hvert fall ligge til rette for at man kan tjene 300 000 kroner totalt i året. Det er klart at de burde heve grensen for hvor mye man kan tjene ved siden av stipend og lån. Men kapitalinntekt bør ikke være en del av denne summen.

– Hvorfor ikke?

– Inntekter fra fond og stipend ikke er forutsigbare og om man investerer i fond eller får fond i gave som gir avkastning, bør ikke det gå utover stipendet, sier han.

Smogeli i Kunnskapsdepartementet tror ikke endringen vil ha noe å si for de fleste studenter.

– Studenter flest har svært lave beløp i kapitalinntekter. Forslaget innebærer at noen flere får omgjort stipend til lån på grunn av inntekt mens noen færre får omgjort stipend til lån på grunn av formue, sier hun.

Hun sier det i stor grad er den samme gruppen som i dag behovsprøves mot formue som vil påvirkes hvis behovsprøving mot kapitalinntekt innføres. I de fleste tilfeller vil høy formue også generere høye kapitalinntekter. Derfor har Kunnskapsdepartementet også oppjustert formuesgrensen ekstraordinært.