Hvem var egentlig...?
Her er en rask innføring i noen av skikkelsene som har navngitt bygningene og gatene du daglig ferdes i.
Publisert
Mange personer og skikkelser har satt sitt preg på Oslo. Hvem var de egentlig, og hva gjorde de som gjorde seg fortjent til evig berømmelse?
Putti Westerdal – grunnlegger av Westerdals
Putti Westerdal er grunnleggeren av den gule og sorte skolen Westerdals School of Communication på Grünerløkka i Oslo. Westerdal var pedagog innen reklame, og utdannet seg blant annet ved en kunst og håndverk skole i Berlin. Etter å ha undervist i Stockholm i flere år, reiste hun til Oslo og grunnla Westerdals Reklameskole i 1965.
Ja, du leste riktig, Putti Westerdal var kvinne. Det vites ikke om det var uvitenhet eller uflaks, men da hun døde i 2006, sendte NTB ut nyhetsvarsel om at «han» var død.
I dag er skolen igang med en storsammenslåing, og vil få det nye klingende navnet Westerdals – Oslo School of Art, Communication and Technology.
Hun hadde maling som hobby og var medlem av Oslo Malerklubb. Norsk Hydro er fan av henne, og har kjøpt noen av maleriene hennes.
Olav M. Troviksvei – Kringsjå Studentby
Kringsjå studentby – blokkene like ved Norges Idrettshøgskole og Sognsvann, har adressen Olav M. Troviksvei. Olav Meidell Trovik var en jurist og embetsmann. Han ble ansatt ved Universitetet i Oslo (UiO) i 1949, og jobbet seg sakte men sikkert opp i gradene som UiOs direktør fra 1962 til hans død i 1987. Da Universitetets studenter på 60-tallet ble tidoblet fra 3000 stykk til 30000, fikk Trovik rollen som øverste administrative leder. I tillegg var han i en lang periode generalsekretær for Det norske Universitetsråd. Travel og dedikert mann altså, denne Trovik.
Moltke Moes vei – Blindern
Gata som skiller filosofistudentene på Georg Morgenstiernes hus fra resten av Blindern har fått navnet etter Ingebret Moltke Moe. Som 18-åring gikk han over land og strand i Telemark og samlet folkeminne, akkurat som sin kjendispappa Jørgen Moe (ja, Moe som i Asbjørnsen og Moe). På 1880-tallet takket han ja til å forelese i folkemål, en stilling Ivar Aasen hadde takket nei til. Senere ble han òg professor i folketradisjoner og middelalderlitteratur. Etter at kjendispappaen og hans venn Asbjørnsen hadde forlatt verden, tok Moltke Moe over utgivelsen av eventyrverkene deres. Han deltok også i den norske målstriden, og jobbet mot en gylden middelvei mellom nynorsk og bokmål.
Niels Treschow – Blindern
Politikeren og filosofen Niels ble født i Drammen en dag i 1751. I 1774 tok han magistergrad i filosofi. Nei, han ble ikke trollmann, men magister artium, som er en tidligere akademisk grad innen blant annet filosofi. Treschow var først visererektor i Trondheim, så i Danmark før han kom til Christiania og fortsatte i sin stilling som viserektor. Han var også professor i filosofi på universitetet i København og det nyopprettede universitetet i Christiania. Høsten 1814 var han medlem av det «overordentlige storting», altså det første stortingsmøtet etter vedtatt norsk grunnlov.
Hovedbygningen i det historisk-filosofiske fakultetet på UiO er oppkalt etter ham. Ifølge Wikipedia er Treschows gate i nærheten av Musikkteaterhøyskolen også oppkalt etter ham. Treschow er riktignok også en norsk dansk adelsslekt, så hvorvidt dette er sant er ukjent.
Andrea Arntzens hus – HiOA
Nylig åpnet Andrea Arntzens hus, oppkalt etter – ja, Andrea Arntzen. Ettersom bygget huser sykepleierstudentene, er navnevalget svært passende. Arntzen utdannet seg til sykepleier i Hamburg på 1890-tallet. Hun jobbet på epidemiavdelingen på Ullevål sykehus og senere som oversykepleier på tuberkulose-avdelingen. Hun jobbet altså med pasienter med smittsomme sykdommer, som var et av helsevesenet på den tidas største problem. Hun var med på å stifte Norsk Sykepleierforbund i 1912. For sin innsats som sykepleier fikk hun Kongens fortjenestemedalje i gull. Cafè Andrea i Andrea Arntzens hus er også oppkalt etter henne.
Niels Henrik Abels hus – Blindern
Den høye mattebygningen på Blindern er oppkalt etter Niels Henrik Abel, født i 1802 på «perlå i Ryfylke» i Rogaland, best kjent som Finnøy. Han flyttet så til Oslo og gikk på katedralskolen hvor han knyttet et godt vennskap med sin mattelærer Holmboe (som senere ble professor på UiO). Holmboe og de andre lærerne må ha oppdaget geniet i Abel. Han var nemlig fattig og hadde ikke råd til å finansiere høyere utdanning. Han fikk friplass på fattiguniversitetet Regentsen i Oslo og levde på den økonomiske støtten eks-lærerne gav ham. Abel trådte frem i de store matematikernes rekke da han i 1824 beviste at femtegradsligninger ikke generelt kan løses ved rottegnsuttrykk. Etter denne oppdagelsen fikk han et statsstipend på utenlandsreiser hvor han fikk møte og diskutere algebra og ligninger med sine matte-venner. Mest sannsynlig pådro han seg turbekulose iløpet av utenlandseventyret, for Abel døde i 1829 – bare 27 år gammel. Det er veldig synd, for det så ut til at han var et matematisk geni.
Lucy Smiths hus – Blindern
Man kan kalle Lucy Smith en førstekvinne; hun var den første – og til nå den eneste – kvinnelige rektor ved Universitetet i Oslo. Hun var også den første til å oppleve å få en bygning ved UiO oppkalt etter seg mens hun fortsatt levde; sentraladministrasjonsbygningen står i hennes navn. Ikke nok med det – hun var den første kvinnen i Norge som fikk juridisk doktorgrad, i 1981. På 70-tallet var hun sentral i oppbyggingen av kvinnerett. Mellom 1983-86 var hun medlem av CEDAW; FNs komite mot kvinnediskriminering. Hennes innsats i kvinnekampen har gjort henne til et stort idol for jenter og kvinner innen rettslære. Tenker du nå, du som husker tilbake til 80-tallet, at det var noe kjent med dette navnet? Da har du rett. Hun er også kjent som dommer i spørreprogrammet Kvitt eller Dobbelt som ble sendt på NRK på det glade 80-tall.
[Lucy Smith gikk bort høsten 2013.](1)
Athene Auditorium – HiOA
Zevs' datter Athene har gitt navnet til Hellas' hovedstad og auditoriet i administrasjonsbygget P46 på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Ifølge gresk mytologi var Athene i en periode i konflikt med havguden Poseidon om hvem som hadde eierskap over Athen og området rundt. Poseidon viste styrke ved å stikke gaffelen sin i fjellet slik en saltkilde sprang frem. Det var likevel ikke imponerende nok, og Athene stakk av med seieren etter å ha sådd oliventrær over hele området. Athene var beskytter for kunst, vitenskap og all høyere utdanning. Hun regnes også som krigsgudinnen – da især for «den ordnede kamp» (i motsetning til Ares' ville raseri), og står derfor frem som et godt eksempel for studentene på HiOA.
Kilder: Store Norske Leksikon, Wikipedia
