8 av 10 studenter: Bachelor er ikke nok

Studentene planlegger lengre utdanning i 2010 enn i 2005. Det viser den landsomfattende undersøkelsen «Levekår blant studenter» utført av Statistisk sentralbyrå (SSB), som ble publisert i dag. 77 prosent av universitetsstudentene ønsker å ta en utdanning utdanning som varer lengre enn fire år. Det er en klar økning fra den siste levekårsundersøkelsen i 2005, der 69 prosent sa det samme.

Bekymrer ikke KD

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet (KD), Kyrre Lekve, er fornøyd med at universitetsstudentene ønsker lange utdanninger.

– Per idag ser jeg ikke noe negativt med det. Vi har ikke et problem med at folk er overutdanna, sier Lekve til Universitas.no.

– Likevel er det ikke sånn at alle skal ha master eller doktorgrad, vi trenger en fordeling, og jeg ser at det kan bli et problem selv om det ikke er det i dag.

Tror du universitetsstudenter ser på bachelorgraden i seg selv som verdiløs opp mot arbeidsmarkedet?

– Det kan jeg ikke uttale med om, og jeg håper ikke de gjør det, men vi har en jobb å gjøre. Bachelorgraden er fortsatt litt ny og uvant for deler av arbeidslivet.

Lekve sier at det er en utfordring å løfte bachelorgraden til å i større grad være en selvstendig utdanning.

– Vi har satt igang flere tiltak, og det viktigste er at vi har gått gjennom mange av de kortere utdanningene for å se hvordan de kan gjøres mer yrkesrettede.

Bachelorgradens død?

Debatten om overutdanning har rast i Universitas tidligere i høst, etter at sosiologiprofessor Ottar Brox uttalte at alt for mange tar høyere utdanning.

Høyere utdanningsminister Tora Aasland uttalte i etterkant av utspillet til Brox at hun ønsker flere inn i høyere utdanning.

– Ja, jeg synes vi skal ha flere studenter. Men da tenker jeg på hele spekteret av utdanninger. Det er ikke sånn at alle bør ta master- eller doktorgrad. Høyere utdanning er også bachelorgrad eller fagskole, sa Aasland til Universitas.

Nå viser det seg altså at universitetsstudentene ikke er fornøyd med å ta en kort utdanning.

Faglig fordypning mindre viktig

71 prosent av de som svarte i undersøkelsen oppgir at faglig fordypning og gode muligheter for å få jobb er de to viktigste begrunnelsene for å velge en bestemt utdanning.

Videre skriver SSB at sammenlignet med 2005 har jobbmuligheter blitt viktigere, og faglig fordypelse mindre viktig for valg av studier.