Illustrasjon: øivind Hovland
Illustrasjon: øivind Hovland

Uglesett på univer­si­tetet

De som synes Exphil er kjedelig, er trolig de som trenger emnet mest.

Exphil har lenge vært Blinderns sorte får. Faget blir kritisert for å være abstrakt, vanskelig og kjedelig. Mange foreslår derfor å fjerne hele faget, uten å tenke på hva vi går glipp av. Hvis faget som forsøker å lære bort kritisk tenkning er upopulært blant studentene, er det enten studentene eller pedagogikken det er noe galt med. Trolig er det begge deler.

Examen Philosophicum kom til Norge i 1675 som et resultat av vår union med danskene. Faget besto innledningsvis av alt fra matematikk til astronomi, men har siden blitt kuttet ned i både innhold og studiepoeng. I dag utgjør faget kun ti studiepoeng og er sterkt konsentrert rundt filosofien. De siste årene har det også vært fokus på å gjøre faget mer tilgjengelig og forståelig for alle. Likevel sitter studenter i forelesning med en utilfreds mine.

Exphil-koordinator Aksel Øifjord sier i ukas utgave av Universitas Magasinet at Exphil ikke lenger er et dannelsesprosjekt. Det er en sannhet med modifikasjoner. Faget handler ikke nødvendigvis om dannelse, mer om allmenndannelse. For der dannelse er et begrep som ofte oppleves som elitistisk, handler allmenndannelse om å gjøre redskaper til å tilegne seg kunnskap, tilgjengelig for alle.

Filosofi handler også om å beskytte oss mot de intellektuelle fallgruvene vi mennesker så lett havner i. Som trangen til å være autoritetstro, og illusjonen om at vi nå vet nok om verden. Hadde ikke dette vært viktig for våre akademiske forfedre, ville vi fortsatt trodd at jorda var i universets sentrum og at sykdommer ble forårsaket av onde krefter. Disse usannhetene virker ganske så åpenbare i dag, men det fantes en tid hvor de ble slukt rått. Hvorfor er vi så sikre på at vi ikke gjør det samme? Hvordan vet vi at noe er sant, bortsett fra at alle andre mener det? Exphil handler blant annet om å lese fra Karl Popper som mener at nysgjerrighet bør være vår drivkraft, uavhengig av etablerte sannheter og autoriteter. Et samfunn som ikke setter pris på dette vil stagnere med det samme.

Mange mener at Exphil ikke er «relevant» for sin studieretning, men er det like mange som mener det finnes studenter på Blindern som ikke har behov for kritisk tenkning, kildekritikk og etikk? Exphils styrke ligger nettopp i at faget ikke er «relevant» for alle studieretninger. Exphil er i stedet ment for å fange opp det som ikke kan undervises i yrkesstudiene, men som likevel er strengt nødvendig å få med seg. Fagets særpreg er at den ikke er bare rettet mot studenten, men mot hele personen.

Vi lever dessuten i en informasjonsalder hvor behovet for kildekritikk er større enn noensinne. Internett byr også på andre utfordringer. 6. november 2013 sa Erna Solberg til Dagbladet at varsleren Edward Snowden ikke burde lekket NSA-dokumentene og at det kunne satt amerikansk rikssikkerhet i fare. Elektronisk overvåkning gjenoppliver den gamle debatten om frihet kontra sikkerhet. Er du villig til å bytte litt frihet mot sikkerhet? Er overvåkning i det hele tatt galt? Hvorfor det? Er det etisk forsvarlig å bryte taushetsplikten til arbeidsgiver slik Snowden gjorde? Exphil hjelper deg å resonnere og komme til egne konklusjoner. Og hvem kan si at disse spørsmålene ikke er relevante i dag?

Det er fullt mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Selv om Exphil oppleves, for noen, som kjedelig og abstrakt, betyr ikke det at emnet er uviktig. Læren om kritisk tenkning og etikk hører hjemme på et universitet.