Ringens brorskap: Leder av UiO-farmasøytenes studentforening Veneficus, Stian Holm Skjelberg, håper kandidatringer som viser at man har fullført farmasiutdanningen ved UiO vil styrke kandidatenes felles indentitet. Begge foto: Hans Dalane-Hval
Ringens brorskap: Leder av UiO-farmasøytenes studentforening Veneficus, Stian Holm Skjelberg, håper kandidatringer som viser at man har fullført farmasiutdanningen ved UiO vil styrke kandidatenes felles indentitet. Begge foto: Hans Dalane-Hval

Håper på ring­virk­ninger

I Sverige er det populært med ringer som viser hvor man har utdannet seg. Leder av farmasøytenes studentforening tror Janteloven er grunnen til at det ikke har slått an i Norge ennå.

–⁠ Dette er en del av Veneficus’ historie. Det å lage en kandidatring er en gammel idé, men som ikke har latt seg gjennomføre før, forteller formann i den farmasøytiske studentforeningen Veneficus ved Universitetet i Oslo (UiO), Stian Holm Skjelberg.

Nå har studentforeningen fått økonomisk støtte fra blant andre Norsk Farmasøytisk Selskap, og er klare for å gjøre stas på sine kandidater.

Mener Janteloven stopper ringene

I dag er det få utdanninger i Norge som tilbyr de uteksaminerte studentene en ring som symbol på endt grad. I Sverige er slike kandidatringer langt vanligere.

–⁠ Det er lite av dette i Norge, og jeg tror mye av grunnen er Janteloven. Men vår ring kan kanskje gi en smitteeffekt. Dagens samfunn er mer elitepreget, så en slik ring kan være med på å skille folk ut av mengden, sier Skjelberg.

Men han er klar på at et slikt symbol ikke er noe for ethvert studie.

–⁠ Skal man lage en ring, må den ha lokal forankring til studiet. Den må ha betydning, sier formannen.

Mystisk ring

Én ring skal samle dem: Kandidatringene støpes etter modell av Veneficus’ foreningsring. De vet ikke mye om ringen, men tror kanskje den kan være fra da foreningen ble stiftet på 1930-tallet.
Én ring skal samle dem: Kandidatringene støpes etter modell av Veneficus’ foreningsring. De vet ikke mye om ringen, men tror kanskje den kan være fra da foreningen ble stiftet på 1930-tallet.

Farmasøytenes ring har nok av både forankring og betydning. Kandidatringene lages etter modell av Veneficus’ foreningsring, som nylig ble gjennfunnet etter å ha vært gjemt bort i et pengeskap hos administrasjonen ved Farmasøytisk institutt ved UiO.

–⁠ Den dukket opp igjen ved en tilfeldighet, forteller Skjelberg.

De vet ikke mye om ringens historie, annet enn at den er inngravert med datoen 19.10.1935, som de tror er Veneficus’ stiftelsesdato. De vet også at den er svenskoprodusert, men der stopper det meste av kunnskapen om den.

–⁠ Det er en mystisk ring, sier formannen.

Ringen nevnes i noen styredokumenter fra 1990-tallet, på den tiden da ideen om å bruke den som modell for UiO-farmasøytenes kandidatringer så dagens lys.

Fra 900 til 4000 kroner

Skjelberg forteller at de nå i januar vil begynne å ta opp bestillinger på kandidatringer fra ferdig utdannede farmasøyter. Kravet for å kunne kjøpe ringen, er at man har fullført farmasistudiet ved UiO. Noen av de andre farmasiutdanningene i Norge har reagert på dette kravet, men formannen mener det er et naturlig krav, siden UiO-utdanningen er den eldste i landet.

Ringene skal produseres av ingen ringere enn den svenske hoffleverandøren, og kommer i en rekke metaller og med mulighet for å prydes med den edelstenen man selv ønsker.

–⁠ Prisen varierer sterkt og avhenger av hvilket materiale man velger. En ugravert sølvring uten edelsten vil ligge på 900 kroner, mens en i hvitt gull med edelsten og gravering vil koste over 4000 kroner, forteller Skjelberg.

Håpet er at ringene skal styrke farmasøytenes identitet, og at den blir et symbol på at man har fullført et tungt studie.