Nedstemt: Generalforsamlingen på Det Norske Studentersamfund stemte ned et resolusjonsforslag til støtte for romfolk.
Nedstemt: Generalforsamlingen på Det Norske Studentersamfund stemte ned et resolusjonsforslag til støtte for romfolk.

Full splittelse om romforslag på Samfundet

En resolusjon til støtte for romfolket ble nedstemt på Studentersamfundet, fordi den var for politisk ladet. –⁠ Dette er å melde seg ut, sier veteran Jahn Otto Johansen.

–⁠ Det er helt galt at Studentersamfundet ikke skal ville noe som helst politisk. Samfundet har tradisjon for å stå fast på menneskerettighetene. Å vedta dette resolusjonforslaget vil være et skritt i riktig retning.

Slik avsluttet journalistringrev Jahn Otto Johansen sin innledning om håndteringen av romfolket – eller sigøynerne, som han velger å si – på Chateau Neuf søndag.

Johansen har skrevet flere bøker om romfolket, og gikk hardt ut mot håndteringen av romfolket.

–⁠ Det finnes ingen enkel løsning, men det vi opplevde i fjor sommer, med folk som sto fram på TV og kalte sigøynere søppel, trodde jeg aldri vi ville oppleve i Norge, sa han.

Johansen ga en klar oppfordring til de 72 studentene som hadde trosset sommerregnet for å delta på Det Norske Studentersamfunds (DNS) generalforsamling. Her skulle det stemmes over et resolusjonsforslag til støtte for romfolk:

«Det Norske Studentersamfund ønsker å uttrykke støtte til et av Europas mest diskriminerte og utsatte folkeslag, og samtidig oppfordre Oslos politikere til å føre en mer human politikk», het det i forslaget.

Ikke siden 70-tallet har DNS hatt for vane å uttale seg politisk, men siden denne saken begynner å bli såpass stygg, mener vi at tiden igjen kan være inne, forklarer leder i Kulturstyret, Karl Kristian Rådahl Kirchhoff.

Men langt fra alle var enige i det. Resolusjonsforslaget fikk 37 stemmer, som ikke var nok for et vedtak.

Bare et kulturhus?

Fra talerstolen på Chateau Neuf mente noen at resolusjonen var «hul» og hyklersk. Det pekes på politikerne, mens DNS selv har spisset egne regler for å få bukt med avføring utenfor lokalene og for å vise ut uvedkomne fra foajeen på Chateau Neuf.

Andre kan ha blitt overbevist av argumenter for et tiggerforbud. Fredrik Mellem, leder i Oslo Arbeidersamfunn, talte mot resolusjonen og for et tiggerforbud, som et nødvendig, om enn ikke ønskelig, tiltak mot et voksende hygiene og ordensproblem i Oslo.

Men det var den politiske brodden i resolusjonsforslaget som skapte aller størst splittelse på Samfundet.

–⁠ Det blir et problem for meg som formann å rekruttere medlemmer hvis vi har vedtatt en slik resolusjon, sa formann i DNS Silje Christine Andersen, under debatten. Hun sto fast på at hun er leder for et kulturhus, ikke en organisasjon som tar politisk standpunkt, noe som ble møtt med flere motreaksjoner fra talerstolen.

–⁠ Skylder fellesskapet

Blant innlederne var også Venstre-leder Trine Skei Grande. Hun er ikke i tvil om hvorvidt studenter bør engasjere seg:

–⁠ Det er studenters plikt å være aktive samfunnsborgere. De får så mye av fellesskapet at de har plikt til å gi tilbake, sier hun til Universitas.

–⁠ Jeg savner at norske studenter mener noe, det er skummelt med så masse flink ungdom som vi har nå. Jeg mener, vi har aldri hatt ungdom som har drukket så lite, røyket så lite, brukt så lite dop, vært så gode venner med foreldrene sine – og så skal de ikke en gang mene noe? spør Grande retorisk.

–⁠ Kan ikke bli partipolitiske

«Vi er sterkt kritiske til de partier som går inn for tiggerforbud», het det i det opprinnelige forslaget. Med slike formuleringer ble det for partipolitisk ladet, mener formann Silje Christine Andersen, som stemte imot. Hun sier til Universitas at hun mener DNS ikke skal vedta resolusjoner som ymter om partipolitisk tilhørighet.

–⁠ Kan dere ikke ta standpunkt i samfunnspørsmål?

–⁠ Ikke når det blir partipolitisk. Vi er et kulturhus som tilbyr medlemsfordeler, og det blir feil at politiske standpunkt skal følge med det medlemsskapet jeg skal selge.

–⁠ Men er det ikke vanskelig å mene noe politisk hvis det ikke skal kunne tolkes i noen partipolitisk retning?

–⁠ Jo, men det har du jo de studentpolitiske partiene til, svarer Andersen.

I utakt med Wergeland

Ikke alle DNS-medlemmene var enige i formannens syn på Samfundets politiske legning:

–⁠ Jeg er skuffa over at det diskuteres hvorvidt vi er i stand til å mene noe, sier Martin Koldaas, og får oppbakking fra en av initativtakerne bak resolusjonen og leder i Kulturstyret, Karl Kristian R. Kirchhoff. De mener begge at resolusjonen ble blokkert fordi mange lot seg overbevise om at Studentersamfunnet ikke skal mene noe, ikke fordi de var imot det faktiske innholdet.

–⁠ Bør DNS mene noe i en slik sak?

–⁠ Ja. Denne resolusjonen handler om en kamp som DNS har lange tradisjoner for å ta. Bjørnstjerne Bjørnson kjempet for minoritetene og Wergeland mot jødeparagrafen, sier Kirchhoff.

Både Bjørnson og Wergeland har i sin tid vært DNS-formenn.

–⁠ Vi er en samfunnsaktør, og bør kunne mene noe. Det gjorde Wergeland, hvorfor kan ikke vi gjøre det nå? Det er en grunn til at vedtektene om hvordan slike resolusjoner vedtas, er der, sier Kirchhoff.

–⁠ Studentene er avpolitiserte

Også Jahn Otto Johansen mener resolusjonsmuligheten på Samfundet er til for å brukes:

–⁠ Dette er et eksempel på hvordan norske studenter og akademikere er avpolitisert. De forholder seg til dette rotteracet, der det bare er om å gjøre å bli ferdig og få jobb, sier han til Universitas.

–⁠ Jeg vil ikke være moralsk fordømmende, men et studentsamfunn som ikke kan markere holdning til menneskerettigheter og diskriminering mener jeg at har meldt seg selv ut. Det er jeg redd for at vi så eksemplet på i dag.

Han forteller om da han selv var aktiv i Samfundet på 50-tallet, da det ble vedtatt resolusjoner og utgitt av lyrikkbok i solidaritet med ungarske frihetskjempere. Den gemyttlige, veloppdragne atmosfæren som preget generalforsamlingen på Chateau Neuf minner lite om datidens tilstander.

–⁠ Da holdt vi jo også til i Dovrehallen og holdt på å slå hverandre i hjel, sier Johansen.