Raser mot nedleggelse av bachelorstudie
Regjeringen, næringslivet og studenter ønsker å beholde bachelorgraden Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet. Ledelsen på juridisk fakultet vil likevel legge den ned.
– Bare fordi en professor gikk av med pensjon vil dekanatet nå legge ned hele bachelorgraden. Regjeringen har trukket frem denne utdannelsen som spesielt viktig. Derfor mener vi at en nedleggelse er svært problematisk, sier Espen Holst Møllebak.
Han er styreleder for studentforeningen ved studiet og rasende over ledelsen på juridisk fakultets forslag om å legge ned bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet.
Årsaken til forslaget om nedleggelse skal være en lav gjennomføringsprosent på studiet, og at ledelsen ønsker å spare penger.
Tidligere i år ble det derfor opprettet et utvalg som skulle se på om en nedleggelse var nødvendig. Utvalget intervjuet både ansatte og studenter ved studiet og konkluderte mot en nedleggelse. De la heller frem forslag til en rekke endringer for å øke gjennomføringsprosenten.
Selv etter at ledelsen fikk fremlagt utvalgets rapport, holder de fast på ønsket om å legge ned studiet. Det får Møllebak til å reagere.
– Det kom litt overraskende på oss at de hadde lyst til å legge ned denne bacheloren, for vi gledet oss til å se studiet med de nye endringene, sier Møllebak.
Han forteller at studiet er svært ettertraktet på arbeidsmarkedet og i politikken, og at studenter som fullfører mastergraden ofte får jobb rett etter endt studium.
Masterstudiet består
Til tross for at dekanatet ved Det juridiske fakultet ikke ønsker å beholde bachelorstudiet, vil de likevel at masterstudiet Forvaltningsinformatikk skal bestå. Dekanatets forslag er at studenter fra andre studier kan spisse seg inn mot en mastergrad innen forvaltningsinformatikk ved å ta et spesielt emne fra bachelorgraden som forberedelse.
Møllebak tviler på at en slik løsning er praktisk mulig.
– Vårt studium er veldig tverrfaglig. Det er et fagfelt som ser på sammenhengen mellom teknologi, samfunnsfag og jus, og er det et veldig sammensatt tverrfaglig fagområde. Det er vanskelig å kombinere på andre studier, så man får den kompetansen man trenger for å kunne ta en mastergrad hos oss, sier Møllebak.
– Unn dere litt luksus
Professor emeritus Erik Boe var lederen for utvalget som vurderte studiets fremtid. Han er også skuffet over at dekanatet ikke vil bevare studieprogrammet.
– Det er sørgelig at tverrfaglighet gis så trange kår. Studieprogrammet koster, ja visst. Men UiO burde ha tatt seg råd til et slikt spesialprogram som har fremtiden for seg i vår informasjonsteknologiske tidsalder.
Han mener samfunnet trenger brobyggere, og peker på at folk som har røtter både i juss, informasjonsteknologi og samfunnsvitenskap kan hjelpe jurister, teknologer og samfunnsvitere til å kommunisere vellykket med hverandre.
– Et studium som bidrar til slikt, burde avgjort ha livets rett. Litt luksus bør vel universitetet unne seg, sier han.
Uholdbar situasjon
Professor og studiedekan Erling Hjelmeng er en del av ledelsen som har fremmet forslaget om nedleggelse av bachelorstudiet. Han mener situasjonen er uholdbar når det er én lærer per 57 studenter på jusstudiet, og at man derfor må gjøre prioriteringer for å sikre at studienes kvalitet blir ivaretatt.
– Vår beslutning er først og fremst basert på at gjennomføringsgraden på bachelorstudiet er veldig lav i forhold til andre studieprogrammer hos oss. I bunn og grunn er dette et kostnadsspørsmål, sier Hjelmeng.
