Næsstor hjemme, ukjent ute?

– Det var fryktelig mye rart i den artikkelen, sier Arne Næss.

I artikkelen heter det at mottagelsen av Næss tidlige fagfilosofiske arbeider var gjennomgående kritiske. Det er først etter at Næss sa opp sitt professorat i 1970 og begynte å arbeide med miljøfilosofi at etablerte seg som filosof av internasjonal betydning, skriver forsker ved Senter for Utvikling og Miljø (SUM) Peder Anker i Samtiden 4/2002.

Forekomstanalyse

Ankers artikkel tar utgangspunkt i en forekomstanalyse av navnet Næss i hovedsakelig engelskspråklige tidsskrifter for å underbygge sitt syn.

– En slik forekomstanalyse har en interesse, men det er en begrenset interesse. Det skriver Anker selv også, så vidt jeg skjønner. Når vi ser tilbake på filosofihistorien finner vi filosofer som ikke har fått oppmerksomhet. Det er til dels tilfeldig hva som går videre, sier Næss.

Annerledesfilosofi?

Anker skriver at utenlandske anmeldere har vurdert Næss\' prosjekter som «en annerledesfilosofi for et akademisk annerledesland.»

– Det synes jeg ikke stemmer. Ikke akademisk annerledesland, sier Næss.

I 1938 forlot Næss universitetet i Berkeley.

– Da jeg sa adjø spurte dekanus meg hvorfor jeg dro tilbake til Norge. Han ville tilby meg stilling som assistant professor, men jeg måtte tilbake til norsk natur. Jeg kuttet på en måte utviklingen min der. Det dummeste jeg har gjort i livet var å bli professor i Norge, sier Næss.

Beskjeden plass

– Hvordan reflekterer du selv rundt din rolle i filosofihistorien?

– Jeg synes jeg har en forholdsvis beskjeden plass. Jeg var jo så innadvendt, også forandret jeg mening, sier han.

– Hva med Ankers påstand om at du har en beskjeden plass i internasjonal debatt?

– Det er helt riktig at jeg har en beskjeden plass i internasjonal debatt. Min plass kunne vært større hvis jeg hadde forblitt i utlandet, og publisert på bedre engelsk, sier Næss.

Peder Anker ønsket ikke å kommentere artikkelen, fordi han mente kritikken stod godt nok på egne ben.