Klarer ikke stå stille

Det er Åpen dag på Universitetet i Oslo, og i kjelleren ved Institutt for musikkvitenskap (IMV) arrangeres det Norgesmesterskap i stillstand.

Men det er ikke bare moro. Musikkforskerne som arrangerer konkurransen vil utforske ukjent landskap innenfor musikkvitenskapen. De ønsker å kontrollere våre mikrobevegelser. Hva er det egentlig det går ut på?

– Mikrobevegelser er de små, ubevisste bevegelsene kroppen gjør. Vi skal se om vi kan påvirke mikrobevegelsene ved hjelp av musikk. Hvis vi kan endre på mikrobevegelsene, er det muligheter for å bruke musikk til å hjelpe folk, sier Alexander Refsum Jensenius, postdoktor ved IMV.

Han er en del av forskergruppen fourMs, som står for Music, Mind, Motion, Machines.

Vet lite om mikrobevegelser

Refsum Jensenius og resten av fourMs bruker NM i stillstand for å kartlegge hvordan mikrobevegelser blir påvirket av musikk.

– Hvorfor er det så viktig å finne ut mer om mikrobevegelser?

– Vi vet mye om store bevegelser, hvordan for eksempel dansere og musikere beveger seg til musikk. Vi vet derimot nokså lite om mikrobevegelser, sier Refsum Jensenuis.

– Vi forsker også på hvordan mikrobevegelser kan brukes for å lage musikk. Hvis det viser seg at vi kan det, er mulighetene mange. De infrarøde kameraene i lab’en vår kan fange opp folks mikrobevegelser når de prøver å stå stille, og så kan vi lage rytmer og melodier med utgangspunkt i disse ubevisste bevegelsene.

Norgesmesterskap

I kjelleren er lydstudioet satt opp til å huse alle som måtte ønske å hevde seg som stilleståere. Infrarøde kameraer, høytalere og en hel del datamaskiner er klare til å fange opp og tolke bevegelsene til deltakerene.

– Det er om og gjøre å stå så stille som mulig i seks minutter, tre stille minutter og tre minutter med musikk. Hvis noen blir dårlige underveis, er det bare å avbryte, sier Kristian Nymoen til de håpefulle deltakerne. Han er stipendiat ved Institutt for musikkvitenskap, og er med på forskningsprosjektet om mikrobevegelser.

Alle får en liten refleksball festet til hodet med borrelås, og tar plass på gulvet. Knær låses, øyne fokuseres, og alle står stille. Så stille som de klarer, i hvert fall.

– Vi har infrarøde kameraer i hele rommet, som sammen oppfatter reflekskulens nøyaktige posisjon, helt ned til millimeteren, sier Nymoen.

Nymoen teller ned, datamaskinen piper, og norgesmesterskapet er i gang. Etter tre minutters stillhet begynner musikken å spille. Kameraene er på plass for å fange den minste bevegelse.

– Vanskeligere enn det ser ut

– Dette var verre enn forventet, sier Zaien Mahmood, en av deltakerne i NM i stillstand. Han har ikke høye forhåpninger om sin deltakelse.

– De hadde jo den måleren på hodet mitt, så taktikken min var å holde hodet stille, så jeg kunne bevege litt andre deler av kroppen når det ble slitsomt. Jeg aner ikke om det funka, jeg tviler på at jeg blir norgesmester, liksom.

Inger-Marie Schjønberg likte godt sin NM-debut.

– Det var veldig gøy. Selv om det var litt slitsomt, og jeg beveget meg enda mer når det kom musikk. Taktikken min var å prøve å puste så rolig som mulig.

– Tror du at du er den nye norgesmesteren i stillstand?

– Det håper jeg virkelig ikke, sier hun og ler.

Nyskapende musikkterapi

Forskningen som bedrives i kjelleren er ikke nødvendigvis kun nyttig for musikkvitenskapen.

– Hva annet kan man bruke kunnskap om mikrobevegelser til?

– Hvis vi finner sammenhenger mellom musikk og mikrobevegelser kan det også brukes som en form for musikkterapi. Det er selvfølgelig nokså spekulativt så tidlig i forskningen, men hvis vi kan påvirke måten folk står på ved hjelp av musikk, så vil det kunne hjelpe på for eksempel ryggproblemer eller andre smerter, sier Refsum Jensenius, og legger til:

– Det kan også brukes til å hjelpe toppidrettsuttøvere og dansere til å bli enda bedre.

Refsum Jensenius har tidligere selv satt den regjerende norgesrekorden i stillstand. Han beveget seg da 3,8 millimeter per sekund. Ingen av deltakerene i årets NM slo rekorden hans.