Fra fjols til nye høyder
Da de vant Demoboks-konkurransen for to år siden, var de artige og litt rare. Men på debutplaten er det slutt på moroa. Du får ikke le av Synkoke lenger.
Februar 2007. Synkoke spiller på Kvarteret i Bergen. Saksofonist og vokalist Erik Nerheim spytter noen nynorske gloser på publikum, og bandet, de fire vestlandsguttene pluss nyopptatte Ellen Andrea Wang på bass, virrer rundt på scenen i hvite malingsoveraller, mens de trøkker ut halvimprovisert progjazzrock. Publikum humrer og synes det hele er ganske artig. Tre måneder senere blir bandet kåret til Oslos mest lovende studentband i Demoboks, en musikkonkurranse i regi av Universitas, Radio Nova og studentfestivalen STUDiO.
– Vi var en litt sånn jazz-crazy-show-ting. Folk syntes det var morsomt og litt tullete, sier Erik.
Premien for å vinne Demoboks var å spille på STUDiO-festivalen, og bandet fikk gode kritikker, selv om de konsekvent ble kalt Synkope av pressen.
Musikk som skal gjøre vondt
– Det var da vi skjønte at vi måtte gjøre noe, forteller gitarist Ole Ådland.
– Vi ville jo ikke at de skulle le av oss! Vi ville at det skulle virke litt fjernt, bare. Han nevner en låt i tre satser som de kalte «En ironisk kritikk av politikken til John Kerry», med det fengende allsangrefrenget «Godt gjort, Kerry».
– Folk trodde vi bare tulla, men vi gjorde jo ikke det! Det var en presis tanke bak, og en alvorlig kritikk i ironien.
Synkoke har altså endret kurs siden Demoboks, og har først nå laget sin debutplate Hokjønn. Men det er ikke blitt kjedelig av den grunn. Erik glefser fortsatt på nynorsk, og bandet hevder å være mer energiske og aggressive nå enn de var i gamle dager.
– Det verste som finnes er folk som ikke mener en dritt. Det er så lett å skjule seg bak humor! Vi er ikke bare en gjeng med særinger. Vi føler at vi mener det vi gjør, og musikken skal gjøre vondt! Platen vår er ikke noe morsom. Elsk det, eller hat det, slår han fast.
Livet etter Demoboks
Demoboks avgikk ved døden etter nynorskforkjempernes seier for to år siden. Universitas lurer naturligvis på om nyere up-and-coming band dermed snytes for muligheten til å gjøre det like skarpt som Synkoke.
– Hva har egentlig Demoboks betydd for dere?
– Nææh.
Ole drar på det.
– Alt er jo en del av prosessen… Men kanskje en tjuendedel.
– En tjuendedel?
– Ja. Vi vant også fem Roskildepass som vi solgte for to tusen kroner hver. Og det er vel kanskje en tjuendedel av det vi har brukt på plateinnspillingen?
