Ny musikk fra gammel lyrikk
Oslo-trioen ULD er har gjort braksuksess ved å gi nytt liv til gamle dikt. Universitas møter trioen som ikke vil la seg definere.
Det er kanskje ikke åpenbart at en trio som tonesetter gamle, norske dikt skulle ta sosiale medier med storm. Likevel har vår litterære kanon fått ny drakt - og den er svøpt i ULD. Universitas møter den ferske Oslo-trioen på trappene til Kulturkirken Jakob. Der kan de røpe at det har gått fort fram for trioen. Deres første og foreløpig eneste utgitte låt ble sluppet i slutten av juni, og siden den tid har de holdt tre konserter på BLÅ. Den siste var dagen før Universitas møter dem, under festivalen by:Larm.
Det er så mange fine dikt som ikke kommer frem i lyset
Une Lorentze Onarheim, vokalist i ULD
Trioen består av vokalist Une Lorentze Onarheim (20), pianist Lucia Andreadatter Utnem (21) og trekkspillist Dagny Braanen Lindgren (21). Alle tre gikk på Foss videregående skole i Oslo, men det var ikke før på folkehøyskolen Toneheim at de fant tonene.
– Jeg og Lucia var gode venner fra før. Vi hadde lyst til å spille en låt på slutten av året på folkehøgskolen, så vi fikk med oss Une for å spille en coverlåt. Så ja, det var egentlig sånn det startet, forteller Lindgren.
Hofmo i ny stas
Det er ikke sånn at alle folkehøgskoletrioer uten videre gjør suksess. I slutten av juni slapp de singelen «Fra en annen virkelighet». Der satt de melodi til Gunvor Hofmos dikt med samme navn. I skrivende stund har den over 200 000 avspillinger på Spotify. Og på TikTok får videoene deres flere titallstusen avspillinger. Den som er sett flest ganger, en videosnutt der trioen sitter i en trappeoppgang og synger nettopp debutlåten, har nesten 106.000 visninger.
Oslo-jentene vil sette gammel lyrikk i et nytt lys. De mener samtidig at det ikke er så mange som leser lyrikk og poesi lenger, i hvert fall på deres alder og i deres miljø.
– Det er så mange fine dikt som ikke kommer frem i lyset, mener Onarheim.
– Vi tenker at det er en kultur som kunne vært mye mer hedret enn det den er. Så da er det fint å gi litt nytt liv til de gamle tekstene, påpeker Lindgren.
Da de skulle lage det som er deres eneste singel så langt, hadde de lyst til å tonesette et dikt.
– Det er noe med det å tolke dikt, med musikk, som er veldig fint. Det å gi diktet en ny dimensjon, sier Onarheim
Utnem påpeker at dikt tolkes vidt forskjellig, det er individuelt hvordan et dikt treffer. Det synes gruppen er spennende å utforske.
Det har åpenbart truffet. Lindgren tror hun vet hvorfor:
– Vi kommer kanskje med noe annet enn hva man vanligvis ser på TikTok og Instagram. At det er et behov som har vært der uten at man har tenkt over det.
Norske røtter, men ellers rotløs
På sosiale medier er det mange som spør ULD om de kan oversette tekstene deres til engelsk. De er tydelige på at det er norsk som gjelder.
– Alt er på norsk. Vi får mange kommentarer på sosiale medier, mye fra Skandinavia. Det er mange i Sverige, Danmark og på Island som er veldig gira. Men de som ber oss om å oversette, tror jeg faktisk er engelske. Jeg vet ikke hvorfor de har fått det med seg, forteller Lindgren.
– Det hadde vært veldig gøy å spille i et annet land, påpeker Utnem.
– Vi har ikke noen visjoner om å skrive på engelsk med det første, konstaterer Lindgren.
– Sjangermessig da, hvor ligger dere?
– Forrige gang vi fikk det spørsmålet sa de vi snakket med at vi måtte slutte å beskrive hvilken sjanger vi spiller, at vi bare må si at vi spiller ULD-sjanger. At det egentlig er en egen sjanger, sier Utnem.
ULD vil unngå å bli satt i bås:
– Jeg tror ikke vi vil begrense oss til en sjanger heller. Vi har bare lyst til å spille den musikken vi liker, og den vi liker å lage. Så det kan bli mye forskjellig, slår Onarheim fast.
– Redd for å bli stemplet som coverband
ULD-sjangeren er egentlig en egen sjanger
Lucia Andreadatter Utnem, pianist i ULD
Jentene trekker frem flere norske artister de liker, og kanskje til og med lar seg inspirere av. Tuva Syversten og Valkyrien Allstars, Susanne Sundfør, Fay Wildhagen, No. 4, Måsava.
– Det er jo masse kule norske artister. Jeg hører på amerikansk musikk også, og spansk. Det varierer, sier Lindgren.
Onarheim studerer folkemusikk, og hun tror hun tar mye inspirasjon derfra.
– Folkemusikken er jo veldig hverdagslig musikk, ikke sant? Man har den med seg hele tiden.
– Har dere fått noen No. 4-spørsmål? Tre jenter fra Oslo som har gått på Foss, det er jo noen likheter her?
– Den er veldig klassisk, den der. Vi fikk det mer i starten. Nå får vi det ikke så mye lenger. Folk har nok skjønt at vi ikke er den samme greia, vi spiller ikke samme sjanger og har et annet uttrykk. Det er jo lett å si på papiret - tre jenter fra Oslo. Men det er noe helt annet, mener Lindgren.
– Man er jo litt redd for å bli stemplet som et sånt coverband, eller No. 4 versjon 2., liksom. Det er greit å styre unna. Vi prøver jo ikke å være noen andre, mener Utnem.
Kjært barn, mange navn
– Lucia er pianist, Une er vokalist. Hva er man hvis man spiller trekkspill?
– Det var det faktisk en som sendte meg melding om. «Halla, er trekkspiller riktig å si?» Men jeg svarte da at jeg sier jeg er trekkspillist.
– Trekkspillerinne er også pent, supplerer Utnem.
Trekkspillerinnen, eller kanskje, trekkspillisten faller i hvert fall i smak hos publikum. Mange lar seg overraske over hvor godt de liker det, forteller Lindgren.
– Mange har et litt stereotypt inntrykk av hva det er, kanskje. Det er gammeldans, det er polka, det er de klassiske greiene. Men det er så mye mer enn det også. Jeg tror at når folk hører på oss og hører trekkspillet, så er det sånn; «Oi, jeg hadde jo egentlig et inntrykk av hva trekkspill var.» Så hører de at det kan være noe helt annet.
– I går var det en som var sånn, «Åh, når trekkspillet kom inn, landet alt for meg. Det var som om jeg var hjemme.» Han bare elsket trekkspillet. Jeg tror mange har et forhold til trekkspillet fordi det er så særegent, mener Onarheim.
Lindgren synes det er gøy hvis folk får et annet forhold til trekkspillet;
– Kanskje det til og med inspirerer folk til å begynne å spille.
Fra hjertesorg til… alt?
Det blir på ingen måte rolig for den ferske trioen fremover. Gjengen er blitt på fornavn med selveste Mari Boine, og snart skal de varme opp for henne i Operaen.
– Det er dritgøy. Og skummelt, sier Onarheim.
– Hvordan skjer det? Hvordan havner man med Mari Boine i Operaen?
– Vi har aldri møtt henne! sier Onarheim.
– Nei, ikke ennå!, skyter Lindgren inn.
– Hun hadde sett oss på Instagram og reagert på noen Instagram-poster. Så tror jeg teamet hennes hadde lagt merke til det, og tenkte vi var en bra match. Og så var hun gira selv, forteller Utnem.
I oktober skal jentene for første gang arrangere en konsert selv. 29. oktober skal ULD innta scenen, og spille helt ferske låter fra EPen som slippes samme måned, 18. oktober.
– Hva kan vi forvente oss?
– Det er mye forskjellig. Alt fra «heartbreak» til…. Det er umulig å forklare, sier Utnem.
– Det er ULD-sjangeren. «Fra en annen virkelighet», det er ikke bare det som er oss. Vi har mer å by på, slår Lindgren fast.