En hårete tilbakekomst

Mens det før blomstret av pelskledde mennesker i gatene, har Norge de siste årene visnet litt på rev-, mink- og mårpelsfronten. Etter at Stortinget i 2019 vedtok å avvikle den norske pelsdyrnæringen innen starten av 2025, fant pelskåpene sin vei dypt inn i klesskapet. Der ble de hengende.

Studentene Rikke Skarderud Aaring (19) og Maya Wiberg Nowinska Craig (21) er to av dem som nå har funnet tilbake til hver sin pelsjakke, og bærer dem stolte i gatene.

Polarisert pels

– Det er et ønske om å ha og bruke pels. Man ser det mye mer enn før, så når man arver den sånn som jeg, vil jeg naturligvis bruke den, forteller idéhistoriestudenten Aaring. 

Idag har hun på seg en lang brun pels, som hun har arvet av farmoren sin, som igjen arvet den av sin tante. Hun gjetter at den er minst 70 år gammel, og håper at den vil holde henne livet ut. Pelsen er norskprodusert, og antagelig mink. 

Ved siden av henne står student ved prosjektskolen Craig, som har på seg en hvit pels hun selv har kjøpt brukt på antikkvarehuset. Den er produsert i Italia, men dyret er ukjent.

 Craig forteller at bruk av pels var normalt gjennom hele hennes oppvekst: 

– Mamma, bestemor, tantene mine – rett og slett kvinnene rundt meg – har gått med det for å holde seg varme gjennom vinteren i alle år.

De to studentene mener de har et bevisst forhold til bruken av pels, men merker fortsatt hvor tabubelagt det er. Aaring forteller at hun selv har opplevd å høre at hun går rundt som en vandrende reklame for en brutal industri. 

Craig er ikke redd for å bli dømt for å bruke pels, men kan forstå at noen gjør det. 

– Jeg er på ingen måte for pelsdyroppdrett og jeg tror ingen som går med det er det, med mindre de kjøper det nytt. For meg er det rart om jeg da blir slengt i den samme båsen når jeg bare prøver å drive gjenbruk.

Brukt pels kan være ny

Dyrevernorganisasjonen NOAH gikk for en måned siden ut med kampanjen «VIS RESPEKT FOR DYR – IKKE BRUK PELS». De mener at all bruk av pels er uetisk, uansett om den er ny, brukt eller arvet. 

Leder i NOAH Siri Martinsen mener at hvis man er imot bruk av pels, men likevel bruker det, så bør man være bevisst på at man fremmer et produkt som man egentlig mener det er umoralsk å produsere.

– Det er ikke sånn at når noe er trendy så har alle en pels liggende hos bestemor. En brukt pels kan være ny pels fra i fjor, som gjør at skillet mellom brukt og ny blir kunstig.

Hun påpeker at det ikke er noen kontroll på hvor gammel pelsen som selges i bruktbutikker er, og dermed er det ingen kontroll på om bransjen selger pelsen som brukt eller ny.

Selv om NOAH og andre dyrevernorganisasjoner jobber for importforbud, er det fortsatt lov.

– Norge var jo bare en liten, men viktig del av pelsdyrnæringen, så det var viktig å få forbud her. Men mesteparten av pelsen som ble solgt her, var i utgangspunktet importert, forteller Martinsen.

De frykter at økt pelsbruk i Norge vil gi en oppsving i den internasjonale pelsindustrien, siden mye av den pelsen som blir brukt i Norge er importert fra andre land. Martinsen understreker:

– Man støtter den globale bransjen og gjør det vanskeligere å forby oppdrett i andre land. 

Etikk eller bærekraft?

Martinsen er av den oppfatning at de fleste fortsatt synes bruk av pels er problematisk, selv om det er flere som har begynt å bære pelsplagg i gatene den siste tiden.

For Aaring er bruken av pels heller et spørsmål om bærekraft og gjenbruk enn etikk. Hun ser bruken av fuskepels som mer problematisk enn å gå med arvet pels. Det er fordi fuskepels som regel er billig og hurtigprodusert, og fordi den er laget av petroleum – plasten som bidrar til spredningen av mikroplast.

– Jeg forstår ikke hvordan det er mer etisk riktig enn å bruke et nedarvet plagg som er ekstremt bærekraftig, sier hun.

Craig er også opptatt av bærekraft, og er skeptisk til NOAHs syn på bruk av pels. Hun er redd for at organisasjonen vil miste støtte fra andre klimaaktivister. 

– De mener det er bedre at du lar bestemors pelsjakke henge i skapet og aldri lar den se dagens lys, men det er heller ikke bærekraftig å la masse pels ligge i varehus før det blir dumpa på deponi.

Hun mener dyrene har levd forferdelige liv og dødd forgjeves om plaggene ikke skal brukes. Derfor mener hun at man heller bør gå med en brukt pelskåpe enn å kjøpe en ny jakke, av for eksempel dun eller plast. 

– Noen vil alltid se på deg og bli inspirert av noe. Det er ikke til å unngå. Jeg tenker det er opp til enhver å stille seg kritisk til det man ser og opplever. Aaring legger til at de fleste skjønner at man ikke skal kjøpe ny pels.

Selv om det kan være vanskelig å vite om brukt pels er gammel eller ny, mener studentene at skylden fortsatt ikke ligger på forbrukeren.

– Hele poenget med brukt pels er at pengene fra salget ikke går til dyremishandling, men gjenbruk, tilføyer Craig.

Ansvar, publikum og alternativ bruk

Selv om begge studentene bærer pels for å kjempe mot vinterkulda, mener de at det er mer problematisk om påvirkere og store motehus fremmer bruken av pels.

Som et individ i Oslos gater er det derimot annerledes, fordi man som enkeltperson ikke har like stor påvirkningskraft, mener Aaring.

– Publikumet mitt og publikumet til et stort motehus som Chanel er jo ulikt. De som ser meg på gata har ikke nødvendigvis de pengene til å kjøpe ny pels, men det har kanskje publikumet til et stort motehus.

Leder i NOAH Martinsen mener uansett at debatten om brukt pels er forvridd:

– Det fremstår som en logisk brist å ha et stort engasjement for hva pels skal brukes til, samtidig som det finnes mengder klær som ikke risikerer å øke dyrs lidelse gjennom en uheldig signaleffekt. 

Martinsen mener dette bidrar til å gjenopprette aksepten om å drepe dyr for mote, og at fuskepels derfor er et bedre alternativ:

– Kle deg heller i brukt fuskepels. Fuskepelsen har ikke skadet dyr. 

Martinsen mener at fuskepelsen i sin produksjon var mindre klimafiendtlig enn den ekte pelsen i produksjon.

Martinsen påpeker at markedet svømmer over av klær allerede, og at man derfor heller burde fokusere på å redde klær som ikke gir dårlig signaleffekt om dyrs lidelse.

– Kle deg i fine brukte klær som ikke engang ligner på noe som har forårsaket dyrs lidelse, tipser Martinsen til slutt.