Student ved HiOA føler seg mobbet av leder ved fakultet

Studenten skriver i klagen at han på det verste har gått ut fra møter med kvinnen i fakultetsledelsen, som han har klaget inn, «med klump i halsen», og begynt å skjelve.

Studenten er tillitsvalgt på fakultetet sitt, og har engasjert seg i en pågående diskusjon hvor ledelsen jobber for et annet utfall enn han og organet han er valgt til ønsker.

Norsk studentorganisasjon: Naivt å tro at studenter ikke blir mobbet

Umyndiggjøring

Klageren mener han blir utsatt for hersketeknikker og umyndiggjøring.

«Måten hun snakker til meg på i møter er så så ille, og etter å ha vært slik i snart fire måneder oppleves det som mobbing», skriver han i klagen til ledelsen ved fakultetet.

Som ett av en rekke eksempler hevder klageren at medlemmet av fakultetsledelsen reiste seg opp i et møte, da han la fram studentenes syn i en sak, og skrek «neimen, ærlig talt!?».

I et annet møte skal hun ha avbrutt ham midt i et resonnement og sagt at «det er forskjell på å bli hørt og få sin vilje». Videre skal hun ha kommet med samme utsagn flere ganger. «Til slutt ble stemningen så dårlig at jeg ikke visste hva mer jeg skulle si. Ingen sa noe. (...) grep ikke inn. På det tidspunktet var jeg så satt ut at jeg fikk klump i halsen og begynte å skjelve», skriver klageren.

Ifølge klagen har hun også svart det samme i flere møter, uten å svare på klagerens spørsmål.

Forskningsprosjekt: Utbredt mobbing i høyere utdanning

Nektet innsyn

Klageren hevder også å ha blitt nektet viktig informasjon, helt siden han begynte å engasjere seg i saken.

En gang sendte han en e-post til kvinnen om at han ville vite hvem som hadde skrevet rapporten fra et forprosjekt, da han ønsket å invitere forfatteren til et åpent møte. Hun nektet å oppgi forfatteren, men ga ham til slutt navnet. Dette mener klageren er illustrerende for hvordan hun forholder seg til engasjement og kritikk fra studenter.

Vilde Imeland kommenterer: Mobbingen må kartlegges

Benekter utsagn

Kvinnen har skrevet et tilsvar, i forbindelse med fakultetets behandling av klagen. Hun benekter å ha avbrutt klageren med kommentaren om at man ikke kan vente å få viljen sin, og erkjenner bare å ha sagt det én gang i et annet møte.

«Det kan være at jeg ble oppfattet som lite lydhør i denne situasjonen, men det var mest fordi dette ikke var ment til å være et møte hvor saker ble diskutert, men bare at relevante saker skulle løftes opp», skriver hun.

– Bestiller-tone

Ifølge tilsvaret skal hun ha nektet å fortelle navnet til rapport-forfatteren av to grunner.

For det første trengte forfatteren beskyttelse, uten at hun kunne oppgi hvorfor overfor studentene (grunnen står i dokumentet, men er sladdet i versjonen Universitas har fått), og dernest mente hun at han ikke trengte navnet for å arrangere et godt møte.

Videre skriver hun at klageren henvender seg til henne med en «bestiller-tone». Som eksempel gjengir hun en annen e-post, hvor klageren ber om innsyn i blant annet rapporter, utredninger og statistikk.

Henvendelsen blir kommentert slik i tilsvaret: «Formuleringen «På forhånd takk» i en epost, hvor du ber en annen person om en betydelig tjeneste, bruker jeg selv bare når jeg har samarbeidet mye og godt med personen jeg sender e-posten til.»

Gransker seg selv

Fakultet har utnevnt to ansatte som saksbehandlere, på vegne av dekanen. Altså har dekanen formelt ansvar for behandlingen av klagesaken mot et annet medlem av ledelsen. Ifølge et notat fra fakultetet, som Universitas har fått innsyn i, har han imidlertid blitt vurdert som habil av HR-avdelingen ved HiOA.

Kvinnen som er klaget inn har fått tilbud om tilsvar, men sendte e-posten med Universitas' spørsmål til dekanen som svarer følgende:

«Mange av spørsmålene omhandler sider ved en pågående personalsak ved fakultetet, og disse kan jeg ikke kommentere. Unntaket er min habilitet hvor problemstillingen er grundig vurdert, også juridisk, før det ble besluttet at fakultetet selv skulle behandle saken. Dette er også i tråd med HiOAs retningslinjer for slike saker.»