Foto: Lars Flydal
Foto: Lars Flydal

Utvist uten å huske hvorfor

HVEM: Nils Økland, felespiller STUDERTE: Norges musikkhøgskole NÅR: 1980-1982, 1983-1985 AKTUELL MED: Platen «Monograph«, ECM

–⁠ Jeg var nok ingen mønsterelev, sier hardingfelespilleren fra Haugesund. Han kom til Oslo som nittenåring, etter ett år på musikkonservatoriet i Stavanger, og lot seg fascinere av hovedstadens musikkliv.

–⁠ Jeg var nok ganske mye borte fra skolen, sier han og forteller om balkanband, nattlige jamsessions, og festene i Studenthuset i Schultz’ gate. Det hele førte til utvisning fra skolen.

–⁠ Jeg vet ikke helt hvorfor jeg ble utvist. Men jeg var nok en skikkelig urokråke.

Etter en byttehandel med rektor slapp likevel den blivende musikeren og komponisten tilbake på skolen.

–⁠ Vi skulle demonstrere for nytt musikkhøgskolebygg foran Stortinget, og så spurte rektor meg om jeg kunne samle sammen litt folk som kunne spille på arrangementet. «Jojo,» svarte jeg, «det kan jeg, men da må du jo slippe meg inn igjen på skolen?»

Så var studiene i gang igjen. Men som folkemusikkentusiast i et klassisk miljø var ikke tilværelsen bare lett.

–⁠ Jeg hadde det gøy der, men de musikkskolene jeg har gått på har vært ganske like. Det var veldig fokus på klassisk musikk på den tiden, og litt lite fleksibelt i forhold til å kunne drive med det man glødet mest for.

De siste to årene av utdannelsen fikk han godkjent et eget studieopplegg som åpnet for studier i improvisasjon og folkemusikk.

–⁠ Det var veldig bra.

Men livet i Studenthuset i Schultz’ gate var også en kilde til aktivitet for musikkstudenten. Med 75 ulike personer, antyder han at det måtte bli moro av sånt.

–⁠ Særlig 16. mai-festene var veldig morsomme. Jeg traff så mange artige mennesker på den tiden.

Økland hentet inspirasjon til musikken fra mange ulike miljøer. Han nevner blant annet Club 7, den radikale kulturklubben som frontet nye kunstneriske uttrykk innenfor teater, poesi, jazzmusikk og visesang. Også Krølle kro, åttitallets velkjente kunstnerpub i Uranienborgveien, var hyppig frekventert. Hver onsdag var det jamsession, og Nils Økland var med.

–⁠ Vi spilte med bandet Oslo Tangoforening. Men det var ikke bare tango, det var mye østeuropeisk sigøynermusikk også.

For Nils Økland var da som nå en breddemusiker. Hans siste plate Monographs er en salig blanding av tradisjonsmusikk, moderne komposisjon og fri improvisasjon. Under studietiden spilte han balkanjazz med Balkanensemblet, punkjazz med Løver og Tigre, norsk folkemusikk og klassisk fiolin, i tillegg til nevnte Oslo Tangoforening.

Og kontakten med så mange forskjellige musikere gjorde at Økland kunne sette sammen en stor gjeng til å spille på eksamenskonserten hans. Konserten fikk navnet «Nils Økland stryker til eksamen».

–⁠ Det var vel fordi jeg spilte fele at jeg kalte den det, sier han. Men frykten for å ikke bestå viste seg å være ubegrunnet. Den fire timer lange konserten overbeviste sensorene.

–⁠ Hehe, jo, det gikk fint det.