Skrev seg ferdig med skole­gangen

NAVN: Agnar Lirhus STUDERTE: Klassisk gitar på Musikkhøgskolen, og litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo NÅR: Musikkhøgskolen 1997-1999, litteraturvitenskap hovedsakelig 2002-2003 AKTUELL MED: Har akkurat gitt ut sin andre roman, Til Øya.

Forfatter Agnar Lirhus skulle aldri bli en ordentlig student. Allikevel prøvde han, flere ganger, uten følelse av suksess. Til slutt ga han opp, og bestemte seg for å bli forfatter. Den beslutningen holder han seg til enda, med to utgitte romaner på repertoaret. Men dette er altså nåtiden, og etter all sannsynlighet også framtiden for Agnar Lirhus. Her er det tilbake til fortiden som gjelder, og uten den mener Lirhus at han ikke kunne ha skrevet sin første roman; Skogen er grønn – hans oppgjør med Akademia og Blindern.

Men først, før student- og forfatterplaner, var det musiker Agnar Lirhus skulle bli.

–⁠ Jeg hadde et teknisk talent, derfor var spilling gøy, og jeg fortsatte, sier han.

Da Lirhus bestod opptaksprøven på klassisk gitar ved Musikkhøgskolen, ble Oslo en naturlig destinasjon for mossingen.

–⁠ Jeg hadde, som alle, i begynnelsen store håp og drømmer, men jeg motarbeida meg selv.

Han snakker ikke om dårlig motivasjon eller lite strukturert øving, men jerndisiplin. Den ettertraktede jerndisiplinen, som for Lirhus ble et altoverskyggende prinsipp, et onde. Han øvde og øvde og øvde. Det var ikke lenger «håp og drømmer». Gleden var borte. Etter to år skulle ikke Lirhus lenger bli musiker.

Men forfatter? Tanken ble avfeid i redsel for den samme motarbeidelsen, og de neste årene ble fylt med litteraturhistorie på papiret. Men på Blindern var han aldri, selv om han prøvde:

–⁠ Det gikk ikke så bra. Jeg følte jeg sto overfor enorme kunnskaper det var umulig å komme inn på. Jeg følte jeg ikke passet inn, at jeg ikke var noen akademiker.

Allikevel, da mellomfaget var over og noen beveget seg over på hovedfag, fulgte Agnar Lirhus etter. Denne gangen som fast inventar på lesesalen. Det varte i tre måneder.

–⁠ Det virket helt umulig å vite hva jeg skulle gjøre. Jeg kjøpte pensumbøker, og så hvordan bunken bare vokste og vokste, uten at jeg fikk lest dem. Det ble et bilde på det jeg følte som det umulige akademia.

Det var etter disse tre månedene han skjønte at han ikke skulle skrive om hva andre hadde skrevet, men selv skrive. Redselen for egen motarbeidelse var vekk. Lirhus skrev og skrev, fortsatte å skrive på fortfatterstudiet i Bø, og skrev seg til slutt ferdig med hele akademia.

–⁠ Hvorfor begynte du i det hele tatt å studere?

–⁠ Det forventes automatisk at man skal studere noe, og da blir det ofte sånn. Det er litt trist, egentlig. Foreldregenerasjonen overfører troen på at man må ha høyere utdanning for å lykkes. Det må man på sett og vis også. Derfor er det mange som begynner på høyere utdanning uten egentlig å ønske det, uten begjær etter kunnskap, men på grunn av plikt.