Min studietid: Gunnar Garfors vant flere månedsforbruk med øl

– Jeg tenkte vi kunne sette oss i «tarmen». Ganske uappetittelig navn, egentlig, sier Gunnar Garfors lattermildt på klingende vestlandsdialekt og viser vei inn i en lang, smal gang i NRK-kantina. Journalisten, medieeksperten, forfatteren og globetrotteren, som blant annet står oppført i Guinness rekordbok for å ha besøkt 19 land på 24 timer, har tatt seg tid til en prat med Universitas før han legger ut på nye eventyr samme ettermiddag. Denne gangen står en tre måneder lang researchtur i verdens 20 minst besøkte land for tur.

Det var aldri tvil om hva vestlandsgutten skulle bli når han ble stor. Allerede som sjuåring lagde han sin første avis på pappas skrivemaskin. Da skolen hjemme i Naustdal fikk besøk av en journalist i åttende klasse, hadde unge Garfors bestemt seg.

– Jeg ville bli journalist, sier han bestemt. Valget var derfor enkelt da han skulle søke seg inn på høyere utdanning etter videregående.

Etter avslag fra både journalistikkhøyskolen i Oslo og Volda, endte han i siste liten opp på en skole i Falmouth i England.

Studietiden i England startet sjokkartet.

– Jeg var helt alene, kjente ingen og hadde ingen steder å bo. Det var jo helt kokko, forteller Garfors. Det tok imidlertid ikke lang tid før studentlivet viste seg fra sin beste side. Under fadderuka i England hadde de noe som ble kalt «treasure hunt».

– Vi ble satt i en buss med bind foran øynene og kjørt langt ut i gokk. Det var om å gjøre å finne veien tilbake raskest mulig, mimrer han. Med litt haiking involvert gikk laget til Garfors seirende ut og vant den gjeve premien på hundre pints med øl.

– Hvor lenge varte premien?

– Ganske lenge, tror jeg. Vi hadde gratis øl i månedsvis!

Garfors var nemlig ikke av dem som hang mest på studentpuben. Han var aktiv fotballspiller på et lokalt lag, og la mye energi i skolearbeid. Til tross for mange sene nattetimer på skolens redigeringsrom, var de teoretiske fagene aldri Garfors sterkeste side. Skulking var likevel uaktuelt.

– Jeg fant ut at studiet kostet ganske mye. Jeg fikk støtte av Lånekassen, men da jeg regnet ut timepris per undervisningstime, tenkte jeg at dette er så dyrt at jeg ikke kan skulke én eneste time. Så jeg var på absolutt alle forelesninger og seminarer, sier han og ler.

Som nyutdannet, ambisiøs journalist vendte han nesen hjemover og søkte over hundre journaliststillinger. Til hans store fortvilelse fikk han knapt ett eneste svar.

– Jeg var nok litt desillusjonert, sier han og smiler. Til slutt fikk han jobb i Nordisk Film og TV, senere TV 2, før han til slutt endte opp i NRK, der han nå har vært i snart 18 år.

I dag er Garfors takknemlig for at han endte opp i England, og ikke i Oslo eller Volda. Som norsk student kom han i kontakt med et internasjonalt miljø som trolig bidro til å utvikle reiseinteressen – en lidenskap som har ført ham til alle verdens 198 land. Globetrotteren er likevel forsiktig med å si at reising er den beste utdannelsen.

– Det kan være lurt å studere litt også.