Den minst målbevisste

– Du har en bachelor i drama og teater fra NTNU og en master i drama- og teaterkommunikasjon fra Oslomet. Det betyr vel at du har fem år på baken med studier?

– Ja. Jeg synes studietida i Trondheim var veldig gøy. Det var en grei skole å gå på, hvis du ikke kom inn på prestisjeskole for teater.

– Altså KHiO?

– Jeg har søkt KHiO flere ganger, kanskje seks. Da studerte jeg for å utsette realiteten litt. Så det ble mye festing. Siden jeg studerte drama og teater, gjorde jeg mer på fritida, med mye teater og impro. Så ville jeg til Oslo, og ble litt for lenge i Trondheim. Men det var veldig gøy å være student.

– Jeg gjorde det ikke så veldig lett for meg selv, for jeg begynte jo på master her. Den masteren var helt ny og ganske uprøvd. Medstudentene mine var eldre og mer etablerte. Så det var en veldig variert klasse, jeg var desidert yngst. Det var fine folk, men ikke de som sa “la oss drikke”.

–Men du måtte bli voksen?

– Det er jo litt det master betyr. – Alle vet at Oslo er en forferdelig studentby.

Hvorfor forlot du Trondheim for å studere i Oslo, hvor studentene ikke synes i bybildet en gang?

– Så det er en sannhet, ja. – Ja.

Hvordan var da studielivet i Oslo kontra Trondheim, da?
– Det var jo egentlig noe helt annet. De jeg studerte med var veldig målbevisste, og jeg var kanskje den minst målbevisste. Studiet var en krykke for å slippe å ta ordentlige valg i livet. Det var lærerikt, da... Jeg tok vel studiet mer seriøst da jeg begynte på master, for jeg hadde seilt gjennom bachelor. Master var første gang jeg leste pensum ordentlig.

– Hva skrev du master om?

– Politisk og samfunnskritisk humor. Da jeg flytta til Oslo begynte jeg med standup. Hva annet kunne jeg bli enn skuespiller? Ja, jeg er jo litt morsom, tenkte jeg. Jeg ble veldig oppslukt i det og humor.

– Du skrev egentlig din egen karriere?

– Ja, på en måte. Men den masteren min ble ikke bra i det hele tatt. Vi fikk et helt år til å skrive og gjøre hva vi ville. Jeg skrev masteren på en måned. –

Du er en skippertaksstudent, altså. Er det den beste studieteknikken?

– Jeg vil absolutt ikke anbefale å prokrastinere. Man gjør seg jo en enorm tjeneste ved å lese litt hele tida. Mange prokrastinerer jo, og det går greit, men det blir bare _rush_ for å få en karakter. – Men det man lærer, er jo å skrive en akademisk tekst. Ikke ta karakterer så jævlig seriøst, det har vel virkelig ingenting å si. Kanskje hvis du skal ta videreutdanning, bare. Men ikke gå i kjelleren for en dårlig karakter.

– Studerer man da for en karriere, eller fordi det er så sjukt gøy?

– Litt begge deler. Jeg tok jo master med intensjon om å ta praktisk pedagogisk utdanning, så jeg kunne bli lektor, om ikke annet. Men jeg har ennå ikke tatt den. Hadde jeg valgt på nytt, ville jeg heller valgt noe som sikrer meg jobb, som medisin eller sykepleier.

– Ville du bli det?

– Nei. Eller kanskje lege eller psykolog. Men vitnemålet fra videregående er ikke så godt. Hvis alt går til helvete, kan jeg ta opp fag som 40-åring.

– Oslo er en by full av gjenger, og det er ikke alltid lett å være ny i byen. Hvordan kommer man seg inn i en gjeng uten å virke som en ensom, desperat einstøing?

– Nei... det er vanskelig. Det tok meg lang tid å få venner i Oslo. Jeg er heldig som jobber med hobbyen min, for man møter likesinnede. Det er ikke før nå jeg føler at jeg har fått meg gode venner. Det tar litt tid. Kanskje er det lettere for dem som er ekstrovert, for det er ikke jeg.

– Jeg var veldig ensom på masteren. Tipset er å oppsøke fritidsaktiviteter. I Trondheim er det Studendtersamfundet, og jeg prøvde meg på Teater Neuf i Oslo. I Radio Nova fikk jeg noen venner jeg enda har i dag.

– Trondheim som studentby har rykte på seg for å bringe folk… sammen? Hvordan sjekker man opp noen i studietida?

– Det vil jeg tro er lettere i Trondheim. De har Samfundet, og det er jo en sjekkearena. Jeg ble sammen med én av de få guttene i klassen min ganske kjapt. Så jeg har ikke de beste tipsene, jeg bare tok ham. Singellivet i Oslo prøver jeg å finne ut av ennå.

– Hvordan sjekker man opp noen på lesesalen, da?

– Blikke litt? Se hva som skjer.

– Hvis du skulle gitt ett tips til en fersk student... hva er det ene tipset?

– Ikke ta livet så seriøst. Kjempeoriginalt, jeg vet. Men det mener jeg litt, for jeg tror ikke jeg noen gang har tatt livet så seriøst som da jeg var student.