Politisk grøt

STUDERTE: Sammenlignende politikk, UiB

NÅR: 1988-1994

AKTUELL MED: Politisk redaktør i NRK

– Vi må kjappe oss, jeg må på sending om noen minutter, sier Kyrre Nakkim mens han sluser oss gjennom lukkede dører på vei til nyhetsredaksjonen i NRK.

Som politisk redaktør har han ansvaret for å holde oversikt over politikken på vegne av en million lyttere og seere. Nakkim har aldri flagget sitt politiske ståsted i sitt journalistiske yrke, men som student brukte han store deler av 90-tallet til å jobbe for Ja-siden i EU-striden.

Det politiske engasjementet er han i ettertid stolt av, men han gjorde ting han er mindre stolt av som student i sammenlignende politikk på Universitetet i Bergen.

– Hah! Vel, utbryter Nakkim mens hans setter på det politisk korrekte filteret.

– Det som kan komme på trykk er måten jeg behandlet noen jusstudenter på.

Før han rekker å forklare hva han utsatte jusstudentene for, må han i ilden på radio og forklare hvorfor Jagland og gjengen har gitt nobelprisen til EU. Etter noen minutter kommer han tilbake.

– Jeg er ikke ferdig ennå, jeg må bare høre på sendingen først, sier han og skrur på en radio som står i nærheten. Han lytter halvveis til sendingen mens han tekster febrilsk med mobilen.

Sendingen er over, og Nakkim tar oss med inn i «messa» på Marienlyst.

– Jeg var veldig engasjert i alle mulige foreninger og utvalg. I tillegg jobbet jeg mye som journalist i Bergensavisen. Det var den morsomste tiden i livet. Det å være fri for alt annet og studere sammen med likesinnede er gøy, sier Nakkim.

Den gang som nå var det den politiske debatten som tiltrakk ham. Han diskuterte ofte med Frank Aarebrot, som hver dag var innom deres felles stamkafé. Han fullførte imidlertid aldri hovedfagsoppgaven sin.

– Jeg var en ivrig student lenge, men journalistikken trakk meg gradvis vekk fra studiene. Jeg er en utålmodig fyr, og jeg orket ikke tanken på å begynne på en hovedfagsoppgave om konspirasjonsteorier. Jeg begynte nok med noe som var litt for komplisert.

Nok om hans egne uleste bøker. Han begynner å fortelle om sin lemfeldige omgang med forvillede jusstudenters lesestoff. Da han begynte å studere førte en studenteksplosjon til at lesesalkapasiteten på juss ble sprengt. Studentene trakk ned til SV-fakultetet der Nakkim satt.

– Vi hadde jo faste plasser som var fint innredet med bøker, potteplanter og kaffekoker. Det var helt uaktuelt å dele med jusstudentene, det var ingen av oss som likte dem. En dag kastet jeg lovsamlingen til en jusstudent ut av vinduet, forteller Nakkim mens han imiterer en voldsom kastebevegelse som får Arne Skeie til å snu seg på bordet ved siden av.

– Jeg husker godt desperasjonen i ansiktet hans da han oppdaget hva som hadde skjedd, men på den tiden visste jeg ikke at lovsamlingen er den helligste boken de har, forteller Nakkim.

Plutselig er spørretimen over. Nakkim må videre. Grøten er velfordøyd, og nå er det tilbake til politikken.