Knut Arild BAReide
Han er leder for Kristelig Folkeparti, men i studietida solgte han øl for 11 millioner kroner i året.
– Vi skulle vært ferdig med de andre sakene halv 11, så skulle jeg ha saken min og så skulle vi ha knallgod tid når vi traff dere, sier en stressa Knut Arild Hareide. Hvor lenge vi har ham er uvisst, for han skal snart snakke om Kashmir på Stortingets talerstol. Det konfliktfylte området mellom Pakistan og India, ikke den eksklusive ullen.
– Vi hadde lagt en knallgod plan! Men sånn er stortingslivet, sier KrF-lederen før han avbryter seg selv:
– Men så kjekt at dere er her!
LES MER: Studenter vil holde hvilkedagen hellig
Heller ikke studietida var rolig for Hareide, som var leder for studentforeningen på Norges Handelshøyskole.
– Jeg var med på å arrangere den store studentdemonstrasjonen i 1993. Gikk du i den, Dag?
Kommunikasjonsrådgiveren avkrefter. Sånn snakker Hareide. Han avbryter seg selv, kommer med digresjoner, skyter inn en ny setning før den første er ferdig.
– Den gangen var Gudmund Hernes statsråd. Jeg ble kjent med ham senere og har mye respekt for ham, så jeg har nesten litt dårlig samvittighet for at vi ropte «Hernes må fjernes».
Husk at Jesus lagde vin
Knut Arild Hareide, leder i KrF
Fyll, fadderuker og forelesningsskulk. Studenter er kjent for mye annet enn studiene. Selv om KrF-lederen ikke drakk, hadde han en finger med i spillet.
– Det ble mye oppmerksomhet rundt at jeg som avholdsmenneske og kristen solgte øl for 11 millioner kroner i året.
Når rundene med «gratis øl til alle!» kom, sørget Hareide for at det fantes gratis alkoholfritt alternativ.
– Det er viktig for meg å få frem at det ikke er noe i den kristne troa som sier at man skal være avholdsmenneske. Husk at Jesus lagde vin, sier han.
Et edruelig studentliv var ikke til hinder for flørtinga, men det gikk ikke alltid så bra for den unge Hareide.
– Første året traff jeg en jente, men det ble ikke fryktelig varig. Jeg slo aldri opp med noen jenter, men det ble slutt likevel, mimrer han.
– Det var nok ikke de store skandalene i mitt studentliv.
Hareide ler litt, så ser han bekymret bort på skjermen. Snart skal hans sak opp, og da må han være i salen.
– Hva er mobilnummeret ditt?
Det er bare å ta kontakt hvis vi lurer på noe, sier han. Og så skal han prøve å komme på flere morsomme historier. Akkurat nå er tankene hos internasjonale konflikter, ikke studietida, forklarer han, før han avbryter seg selv igjen:
– Jeg sang i kor. Siden jeg var så aktiv mange andre steder fikk jeg ikke tid til å være med å øve. På den ene avslutningen måtte jeg mime, fordi de sang en afrikansk sang jeg aldri hadde hørt. Bestevennen min så at jeg mimet. Det endte med at han lo så mye at han spydde.
Hareide ser stressa bort på rådgiveren. Har de litt mer tid? De har litt mer tid.
– Ba du før eksamen?
– Nei, det var et lite prinsipp for meg. Jeg kunne godt be om at jeg skulle være frisk, at jeg skulle ha en god dag og få brukt mine evner, men ikke at det skulle gå bra på eksamen. Jeg kan ikke be om at Liverpool og Brann skal vinne heller.
Å be om gode resultater blir litt for smått, synes han, da gjør man Gud mindre enn han er. Ikke en gang gode valgresultater skal Gud brys med.
– Hvis du spør meg er troa viktigere enn politikk, eksamen og til og med fotball, sier han alvorlig. Før det skifter igjen:
– Nå fikk Dag dårlig samvittighet, for han ber for at Manchester United skal vinne, sier han lattermildt.
– Ja, jeg ber hver dag!
– Jeg ser på studietida som noe av det flotteste i livet, sier Hareide, før han avbryter seg selv enda en gang:
– Nå går hun på talerstolen, ja. Da må vi gå.