«Jævla homo»-Gisle: -Der gikk visst grensen min

– Jeg falt for en gutt for første gang. Det var skummelt, men også veldig spennende, forteller Gisle Agledahl.

Han hadde nettopp flyttet fra Larvik, og var klar for storbyen. Veien til journalistikklinjen ved Høgskolen i Oslo og Akershus var enkel. Han hadde tross alt ingen plan B.

– Jeg har hatt lyst til å fortelle historier siden jeg var liten.

Les anmeldelsen av «Jævla homo» her: Serien vi ikke visste vi trengte

Agledahl forelsket seg i en medstudent, men det ble aldri noe mer enn det. I dag lever han journalistdrømmen som programleder i serien «Jævla homo», og bor sammen med Kenneth som han har vært kjæreste med i tre år.

Vi møter han i NRK-bygget på Marienlyst. På omvisning i lokalene ser han bort og smiler varmt til forbipasserende. Programlederen er tydelig godt likt blant kolleger og fremmede.

Studiemiljøet var på sin side «labert og kjedelig», innrømmer han.

– Når du samler 70 studenter med 5,7 i snitt, så får du en flink, men ganske kjedelig gjeng.

Journaliststudenten hang seg heller på vennene fra Westerdals i helgene. De kunne fortelle om syke fester med god stemning.

– Jeg snek meg inn på festene deres hele tiden, sier han og ler.

Morten Hegseth: Jeg var full av angst

For å hvile mellom slagene, hadde Agdedahl et spesielt triks: Bønnerommet på skolen. Ikke fordi han ville be høyere makter om tilgivelse for det som hadde hendt i helgen, men fordi det var et perfekt sted å sove.

– Jeg prøvde å finne en god balanse mellom studiene og fest, men det skar seg noen ganger. Da var det praktisk å slappe av litt på bønnerommet mellom slagene.

For Agledahl handlet studietiden mye om å utforske flere sider ved seg selv.

– Det får du ikke gjennom å lese pensumbøker. Det får du gjennom å leve livet og utforske hva det har å by på, fastslår han.

– Alle burde ta en runde med det altså. Det heier jeg på.

Anmeldelse av NRK-serie:Innafor men utafor

Også studentpolitikken utforsket Agledahl, som sa ja til nærmest alt i denne perioden.

– Jeg var med i, hva faen heter det?

Han tar en pause for å få tankene på plass.

– Styret i Studentparlamentet!

Men de mange møtene i Studentparlamentet hadde han rett og slett ikke tålmodighet til.

– De kommer jo ingen vei, sier han før han tar seg i det:

– Jo da, de gjør jo det, men det tar veldig mye tid.

I kollektivet viste han derimot tålmodighet for omgivelsene.

– Jeg havnet i noen jævlige kollektiv i løpet av den tida, utbryter han.

Spesielt en hendelse har satt dype spor. Agledahl satt på soverommet og jobbet hardt med studiene. Da han gikk ut i stuen satt det en Paradise Hotel-deltaker og sniffet kokain.

Han bryter ut i latter, før han iherdig understreker at han selv aldri var med på det.

– Jeg heier på at man sier ja til det livet har å by på, men akkurat der gikk visst grensen min.