Pål Sverre Hagens uvirkelige verden

– Det var... Det er ganske vanskelig å forklare for utenforstående hvordan den tilværelsen er, sier Pål Sverre Hagen.

Vi sitter i lobbyen på Radisson Blu i Holbergs Gate, der Hagen tar et velfortjent pust i bakken etter en hel dag med Dagsrevyen på slep. Den tårnhøye skuespilleren sitter halvveis henslengt i en sofakrok, som man ville gjort i sin egen stue, og tar en tenkepause før han begir seg ut på å forklare hvordan det var å ta teaterutdanning.

Det er noe mystisk med Teaterhøgskolen, og ikke alt er så lett å få tak på fra utsiden. Da Hagen endelig kom inn, forteller han at en av hans første erfaringer var et «frimurerlignende» hemmelig innvielsesrituale. Et ritual han har sverget på å holde skjult.

– Ville det vært skandale om du sa det?

– Jeg vet ikke, kanskje hadde det faktisk vært det. Jeg skulle gjerne fortalt fra den opplevelsen, sier Hagen med et lurt smil etter en tenkepause.

De tre årene i femte etasje på Aker Brygge kjøpesenter, der Teaterhøgskolen pleide å holde til, var en altoppslukende tilværelse, forteller han.

– Du kan jo prøve å forklare hvordan det var?

– Man skal lære å gå inn i andre personer. Det er en veldig merkelig utfordring. Det er tre år som aldri slipper taket. Man blir veldig opptatt av seg selv, som man må være for å kunne uttrykke noe om andre, sier Hagen.

– Er det det mest narsissistiske studiet man kan velge?

– Det er ikke umulig, ler han.

Når man er blant åtte utvalgte av mange hundre søkere til landets mest attraktive skuespillerutdanning, er det kanskje ikke så rart at man blir litt narsissistisk. Det var imidlertid ikke liv og død for Hagen å komme gjennom et av landets minste akademiske nåløyer. Han prøvde likevel, nesten bare for moro skyld, og kom inn på andre forsøk som 19-åring.

– Jeg kan tenke meg mange forskjellige versjoner av mitt eget liv. Jeg hadde lyst til å bli marinbiolog. Det var min sterkeste plan B, eller kanskje egentlig plan A. Jeg har tenkt på det noen ganger, hvordan ble det egentlig sånn?

Under studiene handlet det meste om skuespill, og i matveien gikk det i klassikere som nudler og knekkebrød. Utelivet foregikk på Håndtverkeren, et samlested for eldre og yngre innenfor bransjen som ikke lenger finnes. Hagen hadde gode studiekamerater i blant andre Agnes Kittelsen og Henriette Steensrup, gruppens eldre idol. Om han en sjelden gang hadde tid ble strategispillet Civilization Revolution fyrt opp – en lidenskap han fortsatt har.

– Man får et veldig spesielt forhold til de på kullet sitt. Jeg er glad i de på en måte jeg aldri kommer til å glemme. Å utforske verdensdramatikken mens man vokser opp er fantastisk og kronglete samtidig, synes Hagen.

De tre årene på Kunsthøgskolen er ikke skuespillerens eneste smak på høyere utdanning. I 2006 hadde Hagen etablert seg som skuespiller. I 2008 slo han virkelig gjennom med de USYNLIGE og Max Manus, men før det bestemte han seg for å ta en pause fra skuespillerkarrieren. En annen drøm skulle testes ut – akademia.

– Jeg meldte meg opp på enkeltfag på Blindern så jeg kunne leve ut den lille studiedrømmen for meg selv uten å måtte ta eksamen og slikt. Det var en kjempefin opplevelse på forelesning, hvor jeg bare kunne ta i mot kunnskap for min egen del.