– Kan bare forestille meg hvor kjip studietilværelsen er nå

Vi møter Siv Jensen i hjørnekontoret hennes på Stortinget. Om ikke så lang tid må hun pakke sakene og overlate plassen til sin etterkommer.

– Du studerte jo i Bergen ...

– Nei, jeg studerte i Oslo. Handelshøyskolen hadde en avdeling i Oslo som jeg gikk på, avbryter Jensen midt i spørsmålet.

– Så du slapp du å dra til Bergen, altså?

– Slapp og slapp, jeg gikk jo glipp av den delen av studentlivet. Hybeltilværelsen eller whatever it is, fordi jeg bodde hjemme. Men jeg sparte mye penger på det også, selvfølgelig.

Har dratt nytte av økonomiutdanningen

Jensens karriere startet i lokalpolitikken, først som representant for Fremskrittspartiet i Ullern Bydelsutvalg, deretter som fast representant i Oslo Bystyre fra 1995. I bagasjen hadde hun med seg en fersk grad som diplomøkonom fra Norges Handelshøyskole.

Selv om hun anser sin praktiske erfaring som minst like viktig som teorien, angrer hun ikke et sekund på at hun tok seg utdannelse innen økonomi.

– Den kan brukes til veldig mye og gir en generell bred ferdighet du kan anvende mange plasser, sier Jensen.

Som statsråd kom utdanningen også til nytte, forteller hun, selv om jobben hennes ikke var å overgå dem hun møtte i embetsverket som fagøkonom.

– Min jobb var å være politiker og prøve å gjøre ting som noen sa var umulig, mulig. Men det hjalp selvfølgelig å ha en grunnleggende forståelse av sammenhenger, økonomisk teori, forteller Jensen og legger til:

– Også kunne jeg utfordre på faglig grunnlag ting jeg mente var feil, fordi det er jo ikke nødvendigvis sånn at alt kommer med to streker under svaret.

Har forståelse for dagens studenter

Da Jensen varslet sin avgang som partileder på en pressekonferanse i februar, sa hun at pandemien har vært en avgjørende årsak. Da pandemien traff, falt motivasjonen som en stein, fortalte hun da.

– Jeg tilhører nok den gruppen i samfunnet som har vært minst skadelidende for alle de inngripende tiltakene. Stortinget må jo fysisk samles, så sånn sett har jeg ikke fått brakkesyke, forteller Jensen.

Men tilværelsen tar likevel på:

– Når også jeg begynner å kjenne på det flate livet utenom jobben, da skjønner jeg at det begynner å bli litt strevsomt for ganske mange, forteller hun.

Jensen har forståelse for studentene som må lide under pandemien og tiltakene den fører med seg.

– Jeg kan jo bare forestille meg hvor kjip studenttilværelsen er akkurat nå. Noe av det kule med studenttilværelsen er jo det sosiale, selv om primærmålet med å studere er å få seg kompetanse og utdanning, sier hun.

Hun legger til at utdanning handler om egeninnsats, men at dagens situasjon krever en helt annen disiplin av hver enkelt når alt foregår bak en skjerm.

– Jeg sender noen varme tanker og heier på at man klarer å få noe godt ut av det likevel, ellers føles det nok garantert som litt waste of time, og det bør det jo ikke være.

Studentenes finansminister?

Siv Jensen er den finansministeren som har sittet lengst sammenhengende siden 1945. Når vi spør hva som vil stå igjen som hennes viktigste studentpolitiske seier, ler hun før hun svarer.

– Jeg mener at det har vært gjort mye bra for studentene de siste årene. Det ferskeste vi gjorde, var å få på plass penger til studentene, men det var ikke mens vi satt i regjering, forteller hun og viser til den nylige krisepakken som ble vedtatt.

Mer generelt mener hun at alt regjeringen har gjort for studieløpet i Norge, har blitt til det bedre, og at det er riktig å satse på kompetanse og kunnskap:

– Fordi det er nå en gang sånn at vi lever av hodene våre og ikke oljepenger. Det er ingen floskel, det er et faktum, sier hun.

Usikker på veien videre

Allerede i mai vil Jensen være ferdig som partileder, og etter valget i oktober vil hun være ute av politikken.

Da avgangen ble varslet, var det flere av hennes politiske motstandere som roset hennes politiske karriere. På Twitter skrev SV-leder Audun Lysbakken at de to hadde beholdt en god tone og gjensidig respekt på tross av endeløse og tøffe uenigheter.

For å lede partiet videre har Jensen pekt på Sylvi Listhaug.

– Tror du din utpekte etterkommer vil få det samme omdømmet som deg?

– Sånt er ikke noe du får før du begynner, det er ting man erverver seg gjennom måten du opptrer på over tid, svarer Jensen og legger til:

– Jeg har vært partileder i femten år, og akkurat nå er bildet sånn at alle snakker pent om meg og sånn, men om du går tilbake i arkivene, så har det ikke akkurat bare falt godord om meg.

Hvor veien går videre, vet hun ikke ennå, men hun forteller at hun har begynt å tenke gjennom hva hun har lyst til å gjøre:

– Jeg har begynt litt omvendt, jeg driver mer med eliminering av ting jeg ikke har lyst til å gjøre, men enn så lenge er jeg ikke i mål med det.

– Hva med å gå tilbake til studiebenken og ta en master eller doktorgrad nå som du får mer tid?

– Tidene har jo forandret seg ganske mye fra den gangen jeg tok min utdanning til i dag, men det er kanskje ikke doktorgrad eller mastergrad jeg skal gå for, sier hun og legger til:

– Men jeg er ikke fremmed for det, litt påfyll av kompetanse er uansett fornuftig. Men jeg har jo fått litt kompetanse gjennom disse årene, vil jeg jo si.

Jensen er klar på at hun ikke skal reise ut i verden og søke seg til internasjonale verv.

– En av årsakene til at jeg vil bruke mindre tid på denne jobben, er jo fordi jeg vil bruke mer tid på familien og vennene mine, og da flytter jeg jo ikke fra dem.

– Helt til slutt: Har du noen statshemmeligheter å dele med Universitas nå som du er ferdig?

Jensen ler kort før hun svarer med en mer alvorlig tone:

– Det er jo sånn med statshemmeligheter at de bærer du med deg også etter at du gått av som statsråd. Sånt må man være veldig etterrettelig med, så nei, det har jeg ikke.

Les også: Tre veier til forfatterdrømmen.